Tilbake i Nepal!

Hva er vel da mer naturlig enn å skrive noe på denne gamle bloggen igjen?
Nå er jeg i Nepal i forbindelse med et informasjonsprosjekt i regi av partiet Rødt. Vi skal se nærmere på om andre bevegelser i Sør kan lære noe av maoistene i Nepal, og i så fall, hva?
Følg med, dette blir spennende dere!

Ellers har jeg greid å bli syk, dvs. feber og vondt i magen. Litt irriterende siden jeg har mye å gjøre og bare har tre uker her.

Ellers er det varmt og klamt. Men jeg har kjøpt WHO anbefalt rehydreringsblanding som jeg blander i vannet jeg drikker. Om ikke det fikser det meste så vet ikke jeg.

Følg med videre, fred ut.

Abu Dhabi

Titt tei. Nå sitter jeg i Abu Dhabi og venter på flyet til Frankfurt som skal gå om 11 timer. Heldigvis greide vi å hente inn litt tid på veien fra Nepal også, slik at jeg fikk 30 min ekstra her. Flyplassen er et herlig sted, det er noen cafeer, og en bar som heter "Piano Bar". Så kan man sove i noen stoler. Det tenker jeg å gjøre om en time eller når pcen min går tom for strøm. I tillegg roper de opp hvert eneste fly som går herfra. Med andre ord er det en konstant strøm av "passangers are requested to please proceed to gate blablabla." (ja jeg vet det skrives passEngers men jeg syntes det var så morsomt at jeg lot det stå, ok?)
Som dere sikkert har gjettet, jeg storkoser meg i Arabia.

Fred ut fra Abu Ghr...Dhabi mener jeg.

Folkets frigjøringshær

Heisann.
I dagt har jeg truffet kamerat Kiran, som er i sentralkomiteen og den skarpeste kritikeren av maoistenes taktiske linje. Denne posten skal imidlertid handle om min korte samtale med hans sikkerhetsvakt, som var en tidligere soldat fra PLA, eller folkets frigjøringshær, som det heter på norsk.
Stian: So what's up. Are you from the PLA?
PLA: Yessir.
Så snakket vi litt til, og det kom fram at han hadde kjempet i fem år, vært i fengsel, men nå jobbet med sikkerheten til Kiran. Han behandlet meg høflig, og vi hadde en god samtale på hans begrensede engelsk og min enda mer begrensede Nepali. Hadde jeg kunnet flytende Nepali derimot, kunne kanskje samtalen sett slik ut:
PLA: Så du er i partiet i Norge?
Stian: Jepp
PLA: Hvordan er det der, er det folkekrig eller hard klassekamp?
Stian: Det er ikke krig, men klassekampen er ganske hard. Av og til må vi gå på møter selv om vi har vært på jobb på dagtid. Noen ganger står vi også på stand. Det er hardt.
PLA: Shit, det tror jeg på. Det blir noe annet enn å drive geriljakrig som her i Nepal.
Stian: Ja vi pleide å drømme om å få drive geriljakrig. Lite mat, lite søvn, gevær fra 1. verdenskrig. Det hadde vært saker. Men neida, vi må holde oss i skinnet og dele ut løpesedler.
PLA: Har du blitt torturert av staten?
Stian: Nah, ikke egentlig, men vi har noe annet. Statens lånekasse. Det er nesten som det hemmelige politiet til kongen, bare at de jobber mest med brev og sånt.
PLA: Djeez, glad vi ikke har lånekasse her.
Stian: Ja dere er heldige sånn sett.

Rolpa

Jess, da er jeg i gang. Ble ikke så mye skriving her som jeg så for meg i starten, det skal sies. Men de to siste ukene har jeg vært på tur i Rolpa, kjerneområdet til maoistene. Der var det smått med internettforbindelse. I tillegg skriver jeg på norsk av den enkle grunn at jeg har funnet en cafe med trådløst internett. Velsigne. Turen til Rolpa var en høydare. Vi snakker her om et distrikt i vest-Nepal med rundt 200 000 innbyggere, som fikk sin første vei i 2001 fordi hæren trengte forsyninger i krigen mot maoistene. Det er bratte åssider så langt øyet kan se, og folk bor på de mest utrolige steder. På vei til Rolpa hadde jeg følge med Hamid, en lege fra Helselag til Nepal som jobber frivillig på Gorneti modellsykehus. I tillegg til Hari, som skulle fungere som tolk. Hamid er lege, fra Iran, men har bodd i Norge og Sverige, noe som medfører at han snakker en herlig miks av engelsk, norsk og svensk. I tillegg er han en munter gladgutt. Ikke ulik kaptein Haddock i Tin-tin faktisk.

Turen startet med en 14 timers busstur til Ghorai. Bussen var sykt full, og jeg priste meg lykkelig over at jeg hadde sete. Selv om jeg nesten måtte amputere knærne for å få plass.
Utover natten utspant følgende konversasjon seg:
Hari: I like the president of your country, Ahmadinejad, he stands up to the US.
Hamid: AHMADINEJAD? Killer, that man is. He is a bad man.
Hari: Yes, but sometime everyone is killer.
Hamid: Phah!
Hari: Even you are doctor, so if you give wrong medicine, people die. Then you are killer.
Hamid: HAHAHA! Yes, that is part of the butik.

Det ble ellers spist en god del ris på turen. I starten syntes jeg det var helt fint med ris, spinat og linsesuppe, men etter en stund, faktisk dag nr. 9 på tur for å være nøyaktig, var det brått stopp. Kroppen simpelthen nektet å spise mer ris. Dette medførte at jeg overlevde resten av turen på nudelsuppe, chowmein og energibars medbrakt fra Katmandu. Det funket forsåvidt helt greit.

Hjemturen brakte også noen gode erfaringer. Vi skulle ta jeep fra der veien sluttet til Sulichaur, hvor Katmandu-bussen gikk fra. Veiene i åsområdene er ikke akkurat paradis for oss med en smule latent høydeskrekk. Her er det veien til Sandessjøen ganger 10. Lengre ned, smalere vei, ikke noe autovern. Når gutten som skal kjøre i tillegg ser ut som han er 17 begynner jeg å få bange anelser. Men vi setter oss inn og kjører i vei. Etter rundt 30 minutter begynner dødsangsten såvidt å slippe taket, og jeg tenker "Dette kan jo bli en riktig så koselig kjøretur". Og i samme sekund (jeg tuller ikke, SAMME sekund) stopper bilen. Jeg tenker at "jaha, selvsagt", før jeg går ut for å se hva som skjer. Og bak bilen sitter en unggutt og tar ting ut av verktøykassa (som er en plastik jerrykanne med skjært hull i), han tar ut skiftenøkkel, skrujern, noe som kanskje er en viftereim og diverse koppnøkler, før han løfter den over hodet og dunker den i bakken. Javel, så blir vi her en stund, slutter jeg meg til. Men dette er bare forspillet til en enda merkeligere opplevelse. Nå tar nemlig en fyr med seg kassa litt bort fra bilen, og pisser i den. OK, tenker jeg, jeg ser symbolikken i det. Når ting går til helvete er det godt å få ut frustrasjonen. Men neida, han kommer tilbake, og tømmer hele innholdet i noe jeg får forklart er beholderen for bremseveske. Så gjentar sjåføren stuntet. Gjennom min begrensede nepali og deres engelsk får jeg forklart at det er null problem å bruke urin som bremseveske. Javel javel. Så kjører vi altså videre nedover fjellet. Kan noen med bilkunnskap opplyse meg; går dette an?
Om noe er tomt i motoren, er det bare å fylle opp med hva som helst?
Scheisse.
Følg med videre for eventuelle politiske oppdateringer.

Back in Nepal!

Yes! You read it correctly. The blog is finally back where it belongs. In English and in Nepal.
Just arrived but stay tuned for updates on the situation.
Thamel is as noisy as ever of course.

Lal Salaam!

Søndag!

Søndag, søndag, søndag. Alltid ender man opp på en søndag. Det er mandag og lenge til helg. Det blir onsdag og midt i uka, det blir fredag og god stemmning og endelig blir det helg.
Men før du får summet deg har det altså blitt søndag. Dagen for ettertanke. Dagen der ingenting skjer, og man kan lese tegneserier og kose seg med god drikke. På søndager kan man også lese Dagsavisen fra gårdagen som man ikke fikk tid til å lese fordi man skulle bruke helgen til noe bra.
I den står det at man endelig, en gang for alle, har slått fast at snus er farlig, kreftfremkallende og dødelig. 300 000 norske snusere advares mot snus fra nå av. Det vises også til noen tall som rettferdiggjør den dramatiske forsiden. Here goes: I Sverige er snus årsak til omkring 20% av tilfellene av kreft i bukspyttkjertelen og spiserøret. I Norge får 800 personer hvert år en av disse krefttypene. Hvis vi tar tallene fra Sverige, 20%, vil det si at 160 personer i Norge som fikk en av disse kreftformene fikk det på grunn av snus. Det vil si at hvert år får 160 av 300 000 snusere i Norge kreft i bukspyttkjertelen eller spiserøret som følge av snusen. Det skulle bli om lag en halv promille? 0,05% av norske snusere får kreft som følge av snus hvert år?
Jeg har ikke peiling på fagfeltet, men dette høres ikke veldig dramatisk ut?
0,05%? Betyr dette at snus er livsfarlig, eller betyr dette at snus er litt farlig?
Opplysning mottas med takk!

Ferie, squash

Hurra, endelig ferie. Nå er det fri fram til jeg starter hos FN-sambandet øst 4. august.
Hva skal ferien brukes til spør du kanskje?
Jeg drar til Mosjøen 11. eller 12. juli, så Karlsøyfestivalen i slutten av måneden.
Håper på en fjelltur eller to, samt mange med til Karlsøy.

I dag har jeg spilt squash med Daniel og Børge, noe som var grønnjævlig tungt siden de begge er mye bedre enn meg.

De neste dagene går med til revolusjonær praksis i Tromsø!

Mitt intense hat mot reklame

Jeg hater reklame. Om jeg fikk bestemme var reklameindustrien det første jeg skulle tatt et oppgjør med. Hvorfor spør du kanskje? Reklame er nyttige opplysningsfilmer sier du kanskje?
Kanskje ville du ikke vite hva du skulle kjøpe om det ikke var for reklame?

Feil feil feil.

Hvorfor har vi reklame? Jo selvsagt fordi vi skal kjøpe mer ting. Det vet alle.
Men la oss tenke oss hvordan dette rent praktisk foregår.

Du går på jobb for å tjene penger som du kan bruke på å kjøpe ting.
Reklame gjør at du tror du må kjøpe mer ting.
Siden du trenger flere ting, må du jobbe mer.
Reklamemannen må også ha penger så han kan kjøpe ting.
Denne lønna kommer fra pengene de som lager ting bruker på reklame.
La oss si at jobben din er å lage frakker. Hver dag lager du en frakk.
Det tar 8 timer. Pengene du får for å jobbe 8 timer går med til en hel masse rart, men en god del går til å kjøpe ting du har blitt lurt til å tro at du trenger av reklamen.
Reklamemannen jobber også 8 timer. Han jobber 8 timer for å lure deg til å bruke mer ting.
Han skaper altså ikke NOE SOM HELST av nytteverdi, han er bare ute etter å få folk til å kjøpe ting. Dere jobber altså 8 timer hver, totalt 16 timer hver dag. Ut av dette kommer det en frakk, og du blir lurt til å jobbe mer for å kjøpe flere ting.

Det innlysende å gjøre ville være å samarbeide om frakken, slik at begge jobber 4 timer hver, og sluttresultatet blir en frakk. Reklamemannen driter i å gjøre den nytteløse jobben sin, og hjelper deg ut på fabrikken. Dere får begge mer fritid. OG dere slipper å se den idiotiske reklamen.
Men gjør vi det slik i dag? Nei.

Man skulle tro at i et samfunn som er på randen av enorme klimaendringer på grunn av overforbruk så ville dette være en lur måte å gjøre det på.
Man skulle tro at i et samfunn hvor alle vil ha mer fritid, så er det fornuftig å jobbe mindre.
Man kunne kanskje si at det ville være effektivt å sløyfe reklamen.
Politikere er jo gjerne glade i å effektivisere og rasjonalisere når det kommer til ting som helsetilbud og kollektivtransport, så hvorfor ikke fjerne alt nytteløst arbeid fra samfunnet?

Reklame, marketing, telemarketing, dørsalg. Bort! Vekk! Fjern!
Så kunne de hjelpe til med de arbeidsoppgavene som trengs å utføres.
Men neida, i stedet skal vi ha mer reklame.
Det skal være reklamefinansierte busstopp, reklame under fotball EM, reklame på gmail, reklame på facebook reklame overalt.

Fins det personer som vil slå et slag for reklamen? Stå fram, hvor enn dere er.
Jeg er vred.

Din guide til klimakrisen

Den globale oppvarmingen har kommet for å bli. I alle kanaler snakkes det om klimaforandringene. Vi må slå av lyset på badet, vi må slutte å bruke plastposer, vi må drikke økologisk kaffe og vi må ha dårlig samvittighet når vi tar fly. Hva er egentlig greia? Kommer jorda til å gå under og kakerlakkene ta over, eller er det bare krisemaksimering og propaganda? Les videre for din guide til klimamysteriet.

Klimaendringene
Innholdet av CO2 i atmosfæren har økt siden den industrielle revolusjon. Brenning av kull, olje og gass, for å få energi, førte til enorme økninger i produksjon og levestandard, samtidig som det førte til store utslipp av CO2. CO2 er en drivhusgass, som gjør at jorda beholder mer av varmen den mottar fra sola. I likhet med andre drivhusgasser som vanndamp og metan fins den naturlig på jorda. Forskjellen de siste 250 årene er at menneskelig aktivitet har ført til økte utslipp av CO2, slik at drivhuseffekten har blitt sterkere. Og med sterkere drivhuseffekt kommer varmere klima på jorda. FNs klimapanel består av flere tusen klimaforskere, som systematiserer det som gjøres av forskning på klima. I deres siste rapport fra 2007 slo de fast at det er overveiende sannsynlig at klimaendringene vi ser er resultatet av menneskelig aktivitet. Med andre ord, vi er så sikre som vi overhodet kan bli på at jorda blir varmere og at det skyldes våre utslipp av klimagasser som CO2.

Klimaforandringene er ikke et fremtidsscenario, men skjer rundt oss i dag. Havet stiger, isen smelter og det blir mer ekstremvær, tørke og flom. Siden CO2 holder seg i atmosfæren i lang tid er toget gått for å unngå klimaendringene fullstendig. Det regjeringen i Norge har satt seg som mål er å holde seg innenfor en oppvarming på 2 grader. Når vi vet at vi satte norsk rekord i CO2 utslipp i 2007, og stadig pumper opp mer olje og gass, kan det synes som om veien til drastiske CO2 kutt er lang. Men hvordan kan vi egentlig se for oss at samfunnet blir, når vi skal leve bærekraftig?

Å fortsette som før med små justeringer er ikke et alternativ om vi skal holde oss innenfor målet om pluss 2 grader. For å komme dit må vi nemlig kutte CO2 utslipp på verdensbasis med 50%. Men som FNs Human Development Report fra 2007 påpeker, vil dette gjøre det umulig for de fattige landene å bekjempe fattigdommen og få i gang selvstendig utvikling. I tillegg er det de utviklede landene som har stått for mesteparten av CO2 utslippene. Å nekte resten av verden å slippe ut CO2 siden vi har brukt opp kvoten på å bli rike vil bli vanskelig å argumentere for. Derfor er målsettingen at vesten skal kutte sine utslipp med 80%, mens det globale sør kutter sine utslipp med 20%. Med andre ord, det må kuttes, og det må kuttes så det monner.

I dag har vi muligheten til å handle, og valgene som blir gjort de neste 10 årene vil være avgjørende for hvordan klimaet vil utvikle seg i framtida. Noe av det første som må gjøres er å redusere avhengigheten av olje og gass. Alternative energikilder fins, som vindkraft, solcelleteknologi og bølgekraftverk. Felles for disse er imidlertid at de gir langt fra like mye energi som forbrenning av olje og gass. Det er nødvendig å samtidig redusere bruken av energi. Teknologi-forbedringer alene vil ikke være nok til å nå målet om 80% kutt i utslipp. Så hvilke forandringer i måten vi lever på må til om vi skal leve bærekraftig?

Kollektivtransport: Å bygge opp kollektivtransport drastisk vil kunne redusere utslipp fra biler og trailere i stor skala. For at folk skal velge buss og tog er det nødvendig med sterkt reduserte priser, slik at det blir et reelt alternativ. Gratis buss i rushtiden vil sammen med innføring av rushtidsavgift skape store endringer i måten folk reiser til og fra jobb på. Å ta bussen til jobben vil være en forandring til det bedre, siden man slipper å stå i bilkø, kan lese avisen og sparer penger i tillegg.

Byplanlegging: Byer hvor alt er sentralisert, med bilveier til forstedene er ut. Det som trengs er desentralisering hvor kulturtilbud og butikker er der folk bor. Dette vil redusere behovet for å flytte seg, og vi vil bruke mindre tid på å reise til og fra. Det er ingen vits å ta bussen i 20 minutter til Rema siden kjøpmannen på hjørnet har alt man trenger allikevel.

Forbrukerkulturen: Et samfunn som er avhengig av at folk skal kjøpe og kaste i et stadig høyere tempo er klart for skraphaugen. En reklamemann som kjører bil til jobb for å lage reklame for ting ingen trenger er unødvendig og miljøfiendtlig. Fjerning av reklame vil gjøre det unødvendig å finne seg selv gjennom shopping, og resurssene kan i stedet brukes på å lage klær som varer. Reklamens fremste oppgave er å få oss til å føle oss utilstrekkelige, slik at vi kjøper ting som gjør oss komplette. Mindre behov for ting vil også gjøre det mulig å jobbe mindre, slik at vi får mer fri.

Gjenbruk: En renessanse for reparasjon og gjenbruk! Å reparere ting vil komme stort tilbake, og gjenbruk av klær og elektriske artikler vil slippe ut mindre CO2 enn å lage nye ting. Det blir mindre emballasje, plast og annet tullball som følger med nye produkter. Å gå til skredderen for å reparere klær blir vanligere og billigere enn å kjøpe nye.

Flyreiser: Flyreiser står for store klimagassutslipp og må reduseres. Men noe alternativ til fly for å komme seg raskt til Paris eller Kualalumpur fins enda ikke. Ideer kan være gjeninnføringen av luftskip, eller simpelthen mer ferie slik at vi kan bruke tog og båt.

Oljestopp: Norge må slutte å hente opp olje og gass. Dette vil bety mindre penger i oljefondet, og drastiske reduksjoner i CO2 utslipp. I stedet for å investere oljefondet der det gir høyest avkastning på kort sikt, kan vi bruke det til å forske på smarte løsninger innen vindkraft, solcelleteknologi eller bølgekraftverk.

Med andre ord, grunnleggende forandringer i måten vi organiserer samfunnet må til om vi skal greie å begrense klimaendringene. Det betyr ikke at disse forandringene kommer til å bli til det verre. Tvert i mot kan vi forestille oss et bedre samfunn som også tar hensyn til det økologiske aspektet. Og for å til slutt sitere Science-fiction entusiasten Jon Bing: “Det er først når vi ser for oss et bærekraftig samfunn vi har lyst til å leve i at ting vil begynne å skje. Og da vil de skje veldig fort.”

Hvit uke, Venezuela, om motsigelsen

Ha! Akkurat når du trodde bloggen vår død igjen slår jeg til med en ny post. Inspirasjonen kom faktisk fra at jeg fikk Hopalong Knut CD'en min til å virke igjen. Dette var fordi jeg har skiftet fra Windows Media Player til Winamp. WMP nektet å spille den av en eller annen merkelig grunn.

Og på CD'en til Hopalong, så heter sang nummer åtte "Banditt". Det er en ganske lystig sang, som jeg får energi av. Og grunnen til at jeg satte meg ned for å skrive i bloggen faktisk.
Men midt i sangen, hva er det jeg hører? Banditten de synger om er Hugo Chavez!?
Hva faen? Valget i Venezuela i går endte som kjent med nederlag for Chavez og grunnlovsforandringene. Derfor var det en merkelig tilfeldighet at Chavez i dag skulle være banditt i følge Hopalong Knut. Jeg velger å tro at dette er en misforståelse fra enten min side (at jeg gikk glipp av en finurlig ironi i teksten rett og slett), eller Hopalong Knuts side.

Jeg synes nemlig ikke at Hugo Chavez er en banditt. Tvert i mot synes jeg han er en god mann, såfremt man kan si det om noen statsledere i det hele tatt.
Men først, hvorfor sies det at Hugo Chavez er en banditt?
Og nå tenker jeg ikke fra Hopalong hold, men fra internasjonalt media, Bush, Petersen, Jagland og resten av hylekoret. Først og fremst er det fordi Hugo C. har våget å ta det forbannede ordet "sosialisme" i sin munn. Å snakke om sosialisme i Latin-Amerika har x-antall ganger før blitt møtt med kupp, blokade eller annen CIA manipulering.
Å true interessene til de store kapitalistene er den ene tingen en politiker i Latin-Amerika ikke kan gjøre. Man kan massakrere opposisjonelle som Pinochet, man kan livnære seg av kokain produksjon som Contras i Nicaragua eller man kan inngå frihandelsavtaler som fratar millioner av mennesker livsgrunnlaget sitt. Alt dette går helt greit for storebror USA. Men så snart det snakkes om å forandre på eiendomsforholdene i et land, slik at kanskje litt fler enn de rikeste kapitalistene kan leve et anstendig liv, så er det fram med propagandakampanjer og det som verre er.
Om noen fortsatt skulle være i tvil: HUGO CHAVEZ ER IKKE EN DIKTATOR!!
I går var det valg med folkeavstemmning om man skulle forandre grunnloven.
Blant endringene var:
-Lovfestet 36 timers arbeidsuke.
-Sosiale rettigheter som pensjon og trygd til de som jobber i den svarte økonomien (f.x. skopussere, gateselgere etc.)
-Egne budsjetter til de kommunale rådene, og utvidet makt. Dette vil si at demokratiet på grasrota bygges ut og får mer makt.
-GRATIS universitetsutdanning
-Sentralbanken legges under folkevalgt politisk kontroll.
-Gjøre omfordelingen av jord raskere gjennom at kooperativer som har fått tildelt jord fra store landeiere kan ta jorda i bruk selv om de gamle godseierne anker saken.

Og, de eneste punktene som har kommet fram i media:
-Utvide presidentperioden fra seks til syv år.
-Gjøre det mulig å gjenvelge presidenten så mange ganger folket ønsker.

Det er de siste to punktene som trekkes fram når den rabiate opposisjonen skal mane fanden på veggen og "bevise" at Chavez er en loco autoritær diktator. Og jada, man kan jo diskutere om de er positive trekk eller ikke. Men at det er snakk om å innføre diktatur blir jo helt latterlig!
Statsministere i Norge kan jo for faen gjenvelges så mange ganger de vil!
Og å utvide presidentperioden med ett år er da ikke det samme som å innføre diktatur??

Det dette handler om, er at de rike og høyresida bruker alle triks de kan for å hindre at folk flest skal få ta del i rikdommen. Det mest yndige trikset er å beskylde de som kjemper for interessene til vanlige folk for å være diktatorer. Men høyresida selv har ingen skrupler for å følge de demokratiske spillereglene. Senest demonstrert ved kuppforsøket i 2002, og planene om kupp i går som ikke ble noe av ettersom de tross alt vant valget.
Derfor må det være viktigere for progressive i Norge å støtte opp om de positive prosessene som skjer i Venezuela, i stedet for å delta i propagandakampanjen mot Chavez. Selvsagt skal man kritisere det man er skeptisk til, men man må ha i bakhodet at det nå pågår en politisk kamp i Venezuela. Så når høyresida eller de "liberale" her hjemme påstår at Venezuela er et diktatur, så må vi fortelle dem at de tar feil. Ja, det er sikkert trekk ved demokratiet i Venezuela som kunne vært bedre, men om man sammenligner med land som USA, Colombia, England, Frankrike etc. så blir det klart at Venezuela ligger milevis foran i demokratisk praksis.
Å diskutere om grunnlovsreformene var et tilbakeslag for demokratiet blir som å diskutere om nødbremsen er gul eller blå når toget er på vei utfor stupet!

Hipp hipp hurra for Hugo Chavez og den bolivarianske revolusjonen.

Ja forresten, jeg har hatt en hvit uke. Altså, ingen øl på en hel uke. Det har gått overraskende greit. Anbefales. Spart penger har jeg også gjort.
Fred ut.

Oppdatering Nepal

Her følger en oppdatering over hva som egentlig skjedde i overgangsparlamentet i Nepal på søndag. Maoistene og UML stemte begge for å starte arbeidet med republikk, og å avholde valget under et forholdstallvalg system(slik som vi har i Norge). Kongresspartiet stemte mot. Noen av de mindre kommunistpartiene avstod fra å stemme fordi de mente det kunne være skadelig for enheten i syvpartialliansen. Maoistene og UML har i utgangspunktet flertall sammen, men for å gjøre forandringer på den midlertidige grunnloven som skal være virksom frem til valget, må man ha 2/3 flertall. Altså kan Kongresspartiet blokkere forslagene om de vil. Forslagene fikk dermed bare simpelt flertall. Maoistene og UML har begge uttalt etter søndag, nå må Kongresspartiet etterleve vedtakene som fikk flertall i parlamentet. Vedtakene har ingen reell virkning på loven i Nepal, men de kan vise seg å få en stor politisk betydning. Det vil såvidt jeg kan forstå, bli vanskelig for Kongresspartiet å sette seg hardt mot å etterleve vedtakene ettersom de liker å fremstå som tilhengere av demokratiet. Trolig er også det yngre sjiktet av medlemmer i Kongresspartiet tilhengere av å innføre republikk jo før jo heller. Toppledelsen har derimot insistert på at dette må gjøres etter valget. Maoistenes Baburam Bhattarai uttalte i går at om Kongresspartiet ikke blir med på å sette i verk vedtakene, vil de søke å finne en annen statsministerkandidat. Det ville ikke overraske meg om dette utspillet kommer i håp om å intensivere konflikten i Kongresspartiet mellom Deuba og Koirala klanen. Kongresspartiet har nemlig nettopp slått seg sammen igjen, etter at det var delt i to deler. Koirala klanen er den ene siden, mens den andre står bak Deuba, som var statsminister under borgerkrigen. Kanskje vil sistnevnte se dette som en mulighet til å skade Koirala-fløyens innflytelse.
Sikkert er det iallefall at UML fungerer som det politiske sentrum i Nepal nå om dagen, mens Maoistene og Kongresspartiet står steilt mot hverandre.

Et helt annet spørsmål er hvordan USA og India ser på utviklingen.
USA er generelt ekstremt skeptiske til maoistene, og det murres om politisk linjeskifte ovenfor Nepal i India, spesielt etter at maoistene slik mange ser det, spolerte grunnlovsvalget da de krevde forholdstallsvalg og republikk.

Følg med dere! Dette blir spennende.

Søndag klassiske søndag

Da har det blitt november siden sist jeg skrev i bloggen. Da kunne jeg med stolthet melde at mastergraden var innlevert. Dette skrives imidlertid for å bekrefte at ja, det er faktisk søndag.
Denne varianten av slaget har så langt vært helt ok. Sov til ett, spiste frokost, drakk kaffe, leste bok. Nå Skriver jeg litt mailer, og i anledning skrivingen, bestemte jeg meg rett og slett for å oppdatere på bloggen igjen. Nå kan det jo være at det ikke er så mange som sjekker innom siden det er omtrent 6 måneder siden sist jeg skrev, men det får gå.

I dag er forøvrig en uhyre spennende dag i Nepal. I skrivende stund stemmes det om forslag i parlamentet. Maoistene trakk seg for en tid tilbake fra overgangsregjeringen fordi de krevde at Nepal ble en republikk før valget, samtidig som valget til grunnlovsforsamlingen skulle avholdes etter forholdstallsprinsippet. De greide ikke å få med noen av partiene fra sekspartialliansen på det, med det resultat at valget ble utsatt på ubestemt tid. Så vidt jeg har forstått det skal de også bli enige om en ny dato i dag. Det som står på nettet nå er at maoistene og UML har stemt sammen om UMLs forslag om å kunngjøre en slags intensjonserklæring om å danne republikk fra overgangsparlamentet. Forberedelser til å bli en republikk vil også bli satt igang.
Denne ble vedtatt med simpelt flertall. Forslaget var et kompromissforslag fra UML, som maoistene støttet i stedet for sitt opprinnelige forslag om øyeblikkelig republikk.
Neste punkt er forholdstallsvalg eller ikke. I skrivende stund ligger det ute en artikkel på Kantipuronline hvor det står at man har blitt enige om forholdstallsvalg som foreslått av maoistene. Men artikkelen sier ingenting om hvordan dette ble stemt igjennom. Merkelig, ettersom Kongresspartiet tidligere har sagt at de vil stemme mot forholdstallsvalg forslaget.
Får tro at det blir klarhet i dette utover dagen.

Følg med for spennende oppdateringer

Breaking news!

I have finished my master thesis and it is currently being printed.
Stay tuned for more updates on this remarkable development in my life!

Pensjonsreformen

Jeg har stort sett gitt faen i debatten om pensjonsreformen fordi jeg synes det høres latterlig kjedelig ut og er så mye teknisk å sette seg inn i. Men nå er det slutt.
Kommunist-organet Dagbladet forteller:
-At vi må tjene minst 366000 i 40 år for å unngå å bli minstepensjonist ved tidlig pensjon.

Jeg kommer aldri til å tjene 366000 i 40 år. Jeg kommer knapt til å rekke å jobbe i 40 år! Hva faen?

-Forbrukerøkonom Aud Rasmussen i DNB nor forteller at det er akademikerne som blir den største tapergruppen.

Jeg tror at vi er i ferd med å bli snytt for pensjonen vår, og jeg tror at den "rød-grønne" regjeringen gjør det.

Pensjonsreformen

Jeg har stort sett gitt faen i debatten om pensjonsreformen fordi jeg synes det høres latterlig kjedelig ut og er så mye teknisk å sette seg inn i. Men nå er det slutt.
Kommunist-organet Dagbladet forteller:
-At vi må tjene minst 366000 i 40 år for å unngå å bli minstepensjonist ved tidlig pensjon.

Jeg kommer aldri til å tjene 366000 i 40 år. Jeg kommer knapt til å rekke å jobbe i 40 år! Hva faen?

-Forbrukerøkonom Aud Rasmussen i DNB nor forteller at det er akademikerne som blir den største tapergruppen.

Jeg tror at vi er i ferd med å bli snytt for pensjonen vår, og jeg tror at den "rød-grønne" regjeringen gjør det.

Are you ready for mind games?

Oppgave: Definer demokrati i kvalitative termer. Bruk definisjonen på Norge, the US of A, Iran og Nord-Korea.

Running Man

I dag har det endelig blitt klart, og jeg er klart for Midnightsun Marathon i juni. Nye joggesko har jeg også kjøpt, da å løpe to mil på innesko neppe er tilrådelig. Ellers har det vært påske, som jeg tilbringte i Tromsø med å skrive på masteren. Det gikk sånn noenlunde etter planen, og det er fortsatt mulig å bli ferdig i juni. Har ikke så mye å rapportere, men kan slenge inn resultatlista fra påskemesterskapet i biljard:
Stian "side pocket" Bragtved(t) 7 - 2 Fredrik "foul" W. Jørgense(n)

Klar seier i en tidvis jevnspilt match med andre ord.

Verdensbanken i Nepal

I Nepal går fredsprosessen sakte med sikkert fremover. Ulike grupper kjemper for kravene sine, for å kreve et mer rettferdig Nepal for fremtiden. Dette synes ikke Verdensbanken noe om. En japaner som jobber med Nepal i Verdensbanken sier blant annet:
"sustainable peace is not just about political accomodations" so far so good, jeg er helt enig!
men så begynner han å snakke om "peace trap":
"where it will be a great willingness to meet all sorts of special interests, demands leading to rollback of reforms - this will lead to fiscal weakness, policy incoherence and low growth."

Han advarer altså politikerne mot å imøtekomme "smale interesser". Her skal man altså være forsiktig med å oppfylle folkets krav om reform og rettferdighet. Her skal man istedet åpne alt opp for markedet og utenlandske kapitalister. Han forteller videre at det er lurt å ta "upopulære" avgjørelser jo før jo heller. Dette minner jo endel om sjokk terapien som ble brukt da Russland skulle komme inn i den kapitalistiske varmen etter murens fall. Som kjent gikk jo det rett til helvete, og levealderen gikk ned(!) i Russland på starten av 90-tallet. At det skal funke i Nepal er jo gitt. Om levealderen går ned spiller jo ingen rolle så lenge andre land kan ha fri tilgang til markedene i Nepal.

Så nå får vi bare håpe at Nepal ikke går i fredsfella og gjennomfører en politikk som kommer vanlige folk til gode, men istedet åpner opp alt slik at utenlandske kapitalister kan få sin del.

mandag

Jadda. Da var jeg tilbake på rommet.
Siden sist har jeg gjort forskjellig. Jeg presenterte på en konferanse for fredsforskere her på fredssenteret i Tromsø. Det var litt skummelt men gikk egentlig ganske bra. I helga var jeg i Oslo på landsstyremøte i LAG. Det var ikke skummel, og gikk også egentlig ganske bra.
I natt sov jeg tolv timer. Ni til ni. Det var finfint.
I dag har jeg vært på jobb og en liten tur på skolen. Så har jeg reparert en bukse.
Nå skal jeg på blårock.
Takk for meg.

Historien om hvordan 330ml kildevann fra Italia fant veien til San Cristóbal, Chiapas, Mexico.

(Denne teksten skrev jeg da jeg var på brigade i 2005, men jeg synes den er riktig fin, så jeg legger den ut her også)

fredag 24. juni 2005

Her om dagen var jeg på cafeen Italian Coffee House i byen San Cristobal Las Casas. En riktig fin cafe, med god kaffe og hyggelig betjening. Jeg satte meg ned for å skrive litt og slappe av siden det uansett var siesta i to timer. Siesta er den tiden på dagen da alt stenger og alle slapper av. Det vil si, kafeene stenger ikke. Jeg bestilte en americano, som er utblandet espresso, og en flaske vann. Midtveis i kaffen finner jeg ut at vannflasken, som er av merket San Benedetto, er importert. Og ikke nok med det, den er faktisk importert fra Italia. I utgangspunktet hores kanskje ikke dette saa oppsiktsvekkende ut i vaar globaliserte verden, men la oss forestille oss begivenhetenes gang. Stisn Bragtvedt
Kanskje tappes paa flaske i nerheten av Venezia, hvor selskapet som selger San Benedetto har sitt hovedkontor. Etter at vannet har blitt tappet paa flaske fraktes det fra tapperiet til Venezia, hvor lageret ligger. Ettersom Venezia ligger paa Italias ostkyst, innerst i Adriaterhavet, vil det nok vere mest hensiktsmessig aa ta land veien over til vestkysten. La oss for all enkelthets skyld forestille oss at vannet fraktes med lastebil til havnebyen Genoa. Vi forestiller videre at lastebilselskapet er opptatt av aa fremstaa som punktlige og effektive i en hard bransje, slik at de 350 kilometrene mellom Venezia og Genoa tilbakelegges uten avstikkere. Etter en stund paa lager i Genoa lastes containerne med vannflasker over paa et lasteskip med destinasjon Mexico. Etter aa ha kastet loss seiler skipet sorover langs ostkysten av Frankrike og Spania, foer det passerer Gibraltarstredet og legger ut paa den lange ferden over Atlanteren. 7915 kilometer senere ankommer skipet De forente mexicanske stater, nermere bestemt delstaten Yucatan. Her losser man flaskene med italiensk kildevann, leddsetning?. I Yucatan, etter et lite lageropphold, lastes flaskene over paa en lastebil og setter kursen mot bestemmelsesstedet, byen San Cristobal de Las Casas. Togtransport fra havet til Chiapas er ikke et alternativ, ettersom all nybygging av jernbane i Mexico stoppet opp etter et mislykket privatiseringsprosjekt paa tidlig 90-tall. Fra Mexico gulfen og til San Cristobal klatrer lastebilen i overkant av 2000 hoydemeter til det mexicanske hoylandet. I det lastebilen ankommer delstaten Chiapas blir veiene merkbart bedre. En av hovedgrunnene til dette er det store nerveret av militere, som trenger gode veier for rask og kostnadseffektiv troppetransport. Flaskene kommer etterhvert fram til San Cristobal og kafeen Italian coffee house. Etter avlastning legges flaskene paa kjoleren i paavente av en torst gringo som meg selv.
For dette har flasken tilbakelagt 10053 kilometer fra Venezia til San Cristobal. Altsaa litt over 1000 mil. Og dette er etter at jeg har lagt godviljen til. Folk som er gale nok til aa frakte vann fra Italia til Mexico er nok ogsaa istand til aa sende hele partiet om Rotterdam eller New York, og gjerne begge deler. Disse folkene har nok ogsaa diplomer fra Harvard eller BI, og kan med fine grafer forklare hvorfor det er lurt aa tappe vann paa flaske i Italia og sende det til en kafe i Mexico. De kunne kanskje sagt noe om hvordan markedets usynlige haand kan gjore alle til lags bare vi gir det hele litt tid, og slutter med dette stalinistiske maset om solidaritet. Jeg, paa den andre siden, har altfor faa vekttall i okonomi til aa skjonne hvorfor dette er lurt. Kan det vaere at frihandel rett og slett er en snedig plan for at de rike skal bli enda rikere, og boer jeg investere neste semesters studielaan i shipping eller flaskevann?