Din guide til klimakrisen

Den globale oppvarmingen har kommet for å bli. I alle kanaler snakkes det om klimaforandringene. Vi må slå av lyset på badet, vi må slutte å bruke plastposer, vi må drikke økologisk kaffe og vi må ha dårlig samvittighet når vi tar fly. Hva er egentlig greia? Kommer jorda til å gå under og kakerlakkene ta over, eller er det bare krisemaksimering og propaganda? Les videre for din guide til klimamysteriet.

Klimaendringene
Innholdet av CO2 i atmosfæren har økt siden den industrielle revolusjon. Brenning av kull, olje og gass, for å få energi, førte til enorme økninger i produksjon og levestandard, samtidig som det førte til store utslipp av CO2. CO2 er en drivhusgass, som gjør at jorda beholder mer av varmen den mottar fra sola. I likhet med andre drivhusgasser som vanndamp og metan fins den naturlig på jorda. Forskjellen de siste 250 årene er at menneskelig aktivitet har ført til økte utslipp av CO2, slik at drivhuseffekten har blitt sterkere. Og med sterkere drivhuseffekt kommer varmere klima på jorda. FNs klimapanel består av flere tusen klimaforskere, som systematiserer det som gjøres av forskning på klima. I deres siste rapport fra 2007 slo de fast at det er overveiende sannsynlig at klimaendringene vi ser er resultatet av menneskelig aktivitet. Med andre ord, vi er så sikre som vi overhodet kan bli på at jorda blir varmere og at det skyldes våre utslipp av klimagasser som CO2.

Klimaforandringene er ikke et fremtidsscenario, men skjer rundt oss i dag. Havet stiger, isen smelter og det blir mer ekstremvær, tørke og flom. Siden CO2 holder seg i atmosfæren i lang tid er toget gått for å unngå klimaendringene fullstendig. Det regjeringen i Norge har satt seg som mål er å holde seg innenfor en oppvarming på 2 grader. Når vi vet at vi satte norsk rekord i CO2 utslipp i 2007, og stadig pumper opp mer olje og gass, kan det synes som om veien til drastiske CO2 kutt er lang. Men hvordan kan vi egentlig se for oss at samfunnet blir, når vi skal leve bærekraftig?

Å fortsette som før med små justeringer er ikke et alternativ om vi skal holde oss innenfor målet om pluss 2 grader. For å komme dit må vi nemlig kutte CO2 utslipp på verdensbasis med 50%. Men som FNs Human Development Report fra 2007 påpeker, vil dette gjøre det umulig for de fattige landene å bekjempe fattigdommen og få i gang selvstendig utvikling. I tillegg er det de utviklede landene som har stått for mesteparten av CO2 utslippene. Å nekte resten av verden å slippe ut CO2 siden vi har brukt opp kvoten på å bli rike vil bli vanskelig å argumentere for. Derfor er målsettingen at vesten skal kutte sine utslipp med 80%, mens det globale sør kutter sine utslipp med 20%. Med andre ord, det må kuttes, og det må kuttes så det monner.

I dag har vi muligheten til å handle, og valgene som blir gjort de neste 10 årene vil være avgjørende for hvordan klimaet vil utvikle seg i framtida. Noe av det første som må gjøres er å redusere avhengigheten av olje og gass. Alternative energikilder fins, som vindkraft, solcelleteknologi og bølgekraftverk. Felles for disse er imidlertid at de gir langt fra like mye energi som forbrenning av olje og gass. Det er nødvendig å samtidig redusere bruken av energi. Teknologi-forbedringer alene vil ikke være nok til å nå målet om 80% kutt i utslipp. Så hvilke forandringer i måten vi lever på må til om vi skal leve bærekraftig?

Kollektivtransport: Å bygge opp kollektivtransport drastisk vil kunne redusere utslipp fra biler og trailere i stor skala. For at folk skal velge buss og tog er det nødvendig med sterkt reduserte priser, slik at det blir et reelt alternativ. Gratis buss i rushtiden vil sammen med innføring av rushtidsavgift skape store endringer i måten folk reiser til og fra jobb på. Å ta bussen til jobben vil være en forandring til det bedre, siden man slipper å stå i bilkø, kan lese avisen og sparer penger i tillegg.

Byplanlegging: Byer hvor alt er sentralisert, med bilveier til forstedene er ut. Det som trengs er desentralisering hvor kulturtilbud og butikker er der folk bor. Dette vil redusere behovet for å flytte seg, og vi vil bruke mindre tid på å reise til og fra. Det er ingen vits å ta bussen i 20 minutter til Rema siden kjøpmannen på hjørnet har alt man trenger allikevel.

Forbrukerkulturen: Et samfunn som er avhengig av at folk skal kjøpe og kaste i et stadig høyere tempo er klart for skraphaugen. En reklamemann som kjører bil til jobb for å lage reklame for ting ingen trenger er unødvendig og miljøfiendtlig. Fjerning av reklame vil gjøre det unødvendig å finne seg selv gjennom shopping, og resurssene kan i stedet brukes på å lage klær som varer. Reklamens fremste oppgave er å få oss til å føle oss utilstrekkelige, slik at vi kjøper ting som gjør oss komplette. Mindre behov for ting vil også gjøre det mulig å jobbe mindre, slik at vi får mer fri.

Gjenbruk: En renessanse for reparasjon og gjenbruk! Å reparere ting vil komme stort tilbake, og gjenbruk av klær og elektriske artikler vil slippe ut mindre CO2 enn å lage nye ting. Det blir mindre emballasje, plast og annet tullball som følger med nye produkter. Å gå til skredderen for å reparere klær blir vanligere og billigere enn å kjøpe nye.

Flyreiser: Flyreiser står for store klimagassutslipp og må reduseres. Men noe alternativ til fly for å komme seg raskt til Paris eller Kualalumpur fins enda ikke. Ideer kan være gjeninnføringen av luftskip, eller simpelthen mer ferie slik at vi kan bruke tog og båt.

Oljestopp: Norge må slutte å hente opp olje og gass. Dette vil bety mindre penger i oljefondet, og drastiske reduksjoner i CO2 utslipp. I stedet for å investere oljefondet der det gir høyest avkastning på kort sikt, kan vi bruke det til å forske på smarte løsninger innen vindkraft, solcelleteknologi eller bølgekraftverk.

Med andre ord, grunnleggende forandringer i måten vi organiserer samfunnet må til om vi skal greie å begrense klimaendringene. Det betyr ikke at disse forandringene kommer til å bli til det verre. Tvert i mot kan vi forestille oss et bedre samfunn som også tar hensyn til det økologiske aspektet. Og for å til slutt sitere Science-fiction entusiasten Jon Bing: “Det er først når vi ser for oss et bærekraftig samfunn vi har lyst til å leve i at ting vil begynne å skje. Og da vil de skje veldig fort.”