Hvit uke, Venezuela, om motsigelsen

Ha! Akkurat når du trodde bloggen vår død igjen slår jeg til med en ny post. Inspirasjonen kom faktisk fra at jeg fikk Hopalong Knut CD'en min til å virke igjen. Dette var fordi jeg har skiftet fra Windows Media Player til Winamp. WMP nektet å spille den av en eller annen merkelig grunn.

Og på CD'en til Hopalong, så heter sang nummer åtte "Banditt". Det er en ganske lystig sang, som jeg får energi av. Og grunnen til at jeg satte meg ned for å skrive i bloggen faktisk.
Men midt i sangen, hva er det jeg hører? Banditten de synger om er Hugo Chavez!?
Hva faen? Valget i Venezuela i går endte som kjent med nederlag for Chavez og grunnlovsforandringene. Derfor var det en merkelig tilfeldighet at Chavez i dag skulle være banditt i følge Hopalong Knut. Jeg velger å tro at dette er en misforståelse fra enten min side (at jeg gikk glipp av en finurlig ironi i teksten rett og slett), eller Hopalong Knuts side.

Jeg synes nemlig ikke at Hugo Chavez er en banditt. Tvert i mot synes jeg han er en god mann, såfremt man kan si det om noen statsledere i det hele tatt.
Men først, hvorfor sies det at Hugo Chavez er en banditt?
Og nå tenker jeg ikke fra Hopalong hold, men fra internasjonalt media, Bush, Petersen, Jagland og resten av hylekoret. Først og fremst er det fordi Hugo C. har våget å ta det forbannede ordet "sosialisme" i sin munn. Å snakke om sosialisme i Latin-Amerika har x-antall ganger før blitt møtt med kupp, blokade eller annen CIA manipulering.
Å true interessene til de store kapitalistene er den ene tingen en politiker i Latin-Amerika ikke kan gjøre. Man kan massakrere opposisjonelle som Pinochet, man kan livnære seg av kokain produksjon som Contras i Nicaragua eller man kan inngå frihandelsavtaler som fratar millioner av mennesker livsgrunnlaget sitt. Alt dette går helt greit for storebror USA. Men så snart det snakkes om å forandre på eiendomsforholdene i et land, slik at kanskje litt fler enn de rikeste kapitalistene kan leve et anstendig liv, så er det fram med propagandakampanjer og det som verre er.
Om noen fortsatt skulle være i tvil: HUGO CHAVEZ ER IKKE EN DIKTATOR!!
I går var det valg med folkeavstemmning om man skulle forandre grunnloven.
Blant endringene var:
-Lovfestet 36 timers arbeidsuke.
-Sosiale rettigheter som pensjon og trygd til de som jobber i den svarte økonomien (f.x. skopussere, gateselgere etc.)
-Egne budsjetter til de kommunale rådene, og utvidet makt. Dette vil si at demokratiet på grasrota bygges ut og får mer makt.
-GRATIS universitetsutdanning
-Sentralbanken legges under folkevalgt politisk kontroll.
-Gjøre omfordelingen av jord raskere gjennom at kooperativer som har fått tildelt jord fra store landeiere kan ta jorda i bruk selv om de gamle godseierne anker saken.

Og, de eneste punktene som har kommet fram i media:
-Utvide presidentperioden fra seks til syv år.
-Gjøre det mulig å gjenvelge presidenten så mange ganger folket ønsker.

Det er de siste to punktene som trekkes fram når den rabiate opposisjonen skal mane fanden på veggen og "bevise" at Chavez er en loco autoritær diktator. Og jada, man kan jo diskutere om de er positive trekk eller ikke. Men at det er snakk om å innføre diktatur blir jo helt latterlig!
Statsministere i Norge kan jo for faen gjenvelges så mange ganger de vil!
Og å utvide presidentperioden med ett år er da ikke det samme som å innføre diktatur??

Det dette handler om, er at de rike og høyresida bruker alle triks de kan for å hindre at folk flest skal få ta del i rikdommen. Det mest yndige trikset er å beskylde de som kjemper for interessene til vanlige folk for å være diktatorer. Men høyresida selv har ingen skrupler for å følge de demokratiske spillereglene. Senest demonstrert ved kuppforsøket i 2002, og planene om kupp i går som ikke ble noe av ettersom de tross alt vant valget.
Derfor må det være viktigere for progressive i Norge å støtte opp om de positive prosessene som skjer i Venezuela, i stedet for å delta i propagandakampanjen mot Chavez. Selvsagt skal man kritisere det man er skeptisk til, men man må ha i bakhodet at det nå pågår en politisk kamp i Venezuela. Så når høyresida eller de "liberale" her hjemme påstår at Venezuela er et diktatur, så må vi fortelle dem at de tar feil. Ja, det er sikkert trekk ved demokratiet i Venezuela som kunne vært bedre, men om man sammenligner med land som USA, Colombia, England, Frankrike etc. så blir det klart at Venezuela ligger milevis foran i demokratisk praksis.
Å diskutere om grunnlovsreformene var et tilbakeslag for demokratiet blir som å diskutere om nødbremsen er gul eller blå når toget er på vei utfor stupet!

Hipp hipp hurra for Hugo Chavez og den bolivarianske revolusjonen.

Ja forresten, jeg har hatt en hvit uke. Altså, ingen øl på en hel uke. Det har gått overraskende greit. Anbefales. Spart penger har jeg også gjort.
Fred ut.

Oppdatering Nepal

Her følger en oppdatering over hva som egentlig skjedde i overgangsparlamentet i Nepal på søndag. Maoistene og UML stemte begge for å starte arbeidet med republikk, og å avholde valget under et forholdstallvalg system(slik som vi har i Norge). Kongresspartiet stemte mot. Noen av de mindre kommunistpartiene avstod fra å stemme fordi de mente det kunne være skadelig for enheten i syvpartialliansen. Maoistene og UML har i utgangspunktet flertall sammen, men for å gjøre forandringer på den midlertidige grunnloven som skal være virksom frem til valget, må man ha 2/3 flertall. Altså kan Kongresspartiet blokkere forslagene om de vil. Forslagene fikk dermed bare simpelt flertall. Maoistene og UML har begge uttalt etter søndag, nå må Kongresspartiet etterleve vedtakene som fikk flertall i parlamentet. Vedtakene har ingen reell virkning på loven i Nepal, men de kan vise seg å få en stor politisk betydning. Det vil såvidt jeg kan forstå, bli vanskelig for Kongresspartiet å sette seg hardt mot å etterleve vedtakene ettersom de liker å fremstå som tilhengere av demokratiet. Trolig er også det yngre sjiktet av medlemmer i Kongresspartiet tilhengere av å innføre republikk jo før jo heller. Toppledelsen har derimot insistert på at dette må gjøres etter valget. Maoistenes Baburam Bhattarai uttalte i går at om Kongresspartiet ikke blir med på å sette i verk vedtakene, vil de søke å finne en annen statsministerkandidat. Det ville ikke overraske meg om dette utspillet kommer i håp om å intensivere konflikten i Kongresspartiet mellom Deuba og Koirala klanen. Kongresspartiet har nemlig nettopp slått seg sammen igjen, etter at det var delt i to deler. Koirala klanen er den ene siden, mens den andre står bak Deuba, som var statsminister under borgerkrigen. Kanskje vil sistnevnte se dette som en mulighet til å skade Koirala-fløyens innflytelse.
Sikkert er det iallefall at UML fungerer som det politiske sentrum i Nepal nå om dagen, mens Maoistene og Kongresspartiet står steilt mot hverandre.

Et helt annet spørsmål er hvordan USA og India ser på utviklingen.
USA er generelt ekstremt skeptiske til maoistene, og det murres om politisk linjeskifte ovenfor Nepal i India, spesielt etter at maoistene slik mange ser det, spolerte grunnlovsvalget da de krevde forholdstallsvalg og republikk.

Følg med dere! Dette blir spennende.

Søndag klassiske søndag

Da har det blitt november siden sist jeg skrev i bloggen. Da kunne jeg med stolthet melde at mastergraden var innlevert. Dette skrives imidlertid for å bekrefte at ja, det er faktisk søndag.
Denne varianten av slaget har så langt vært helt ok. Sov til ett, spiste frokost, drakk kaffe, leste bok. Nå Skriver jeg litt mailer, og i anledning skrivingen, bestemte jeg meg rett og slett for å oppdatere på bloggen igjen. Nå kan det jo være at det ikke er så mange som sjekker innom siden det er omtrent 6 måneder siden sist jeg skrev, men det får gå.

I dag er forøvrig en uhyre spennende dag i Nepal. I skrivende stund stemmes det om forslag i parlamentet. Maoistene trakk seg for en tid tilbake fra overgangsregjeringen fordi de krevde at Nepal ble en republikk før valget, samtidig som valget til grunnlovsforsamlingen skulle avholdes etter forholdstallsprinsippet. De greide ikke å få med noen av partiene fra sekspartialliansen på det, med det resultat at valget ble utsatt på ubestemt tid. Så vidt jeg har forstått det skal de også bli enige om en ny dato i dag. Det som står på nettet nå er at maoistene og UML har stemt sammen om UMLs forslag om å kunngjøre en slags intensjonserklæring om å danne republikk fra overgangsparlamentet. Forberedelser til å bli en republikk vil også bli satt igang.
Denne ble vedtatt med simpelt flertall. Forslaget var et kompromissforslag fra UML, som maoistene støttet i stedet for sitt opprinnelige forslag om øyeblikkelig republikk.
Neste punkt er forholdstallsvalg eller ikke. I skrivende stund ligger det ute en artikkel på Kantipuronline hvor det står at man har blitt enige om forholdstallsvalg som foreslått av maoistene. Men artikkelen sier ingenting om hvordan dette ble stemt igjennom. Merkelig, ettersom Kongresspartiet tidligere har sagt at de vil stemme mot forholdstallsvalg forslaget.
Får tro at det blir klarhet i dette utover dagen.

Følg med for spennende oppdateringer

Breaking news!

I have finished my master thesis and it is currently being printed.
Stay tuned for more updates on this remarkable development in my life!

Pensjonsreformen

Jeg har stort sett gitt faen i debatten om pensjonsreformen fordi jeg synes det høres latterlig kjedelig ut og er så mye teknisk å sette seg inn i. Men nå er det slutt.
Kommunist-organet Dagbladet forteller:
-At vi må tjene minst 366000 i 40 år for å unngå å bli minstepensjonist ved tidlig pensjon.

Jeg kommer aldri til å tjene 366000 i 40 år. Jeg kommer knapt til å rekke å jobbe i 40 år! Hva faen?

-Forbrukerøkonom Aud Rasmussen i DNB nor forteller at det er akademikerne som blir den største tapergruppen.

Jeg tror at vi er i ferd med å bli snytt for pensjonen vår, og jeg tror at den "rød-grønne" regjeringen gjør det.

Pensjonsreformen

Jeg har stort sett gitt faen i debatten om pensjonsreformen fordi jeg synes det høres latterlig kjedelig ut og er så mye teknisk å sette seg inn i. Men nå er det slutt.
Kommunist-organet Dagbladet forteller:
-At vi må tjene minst 366000 i 40 år for å unngå å bli minstepensjonist ved tidlig pensjon.

Jeg kommer aldri til å tjene 366000 i 40 år. Jeg kommer knapt til å rekke å jobbe i 40 år! Hva faen?

-Forbrukerøkonom Aud Rasmussen i DNB nor forteller at det er akademikerne som blir den største tapergruppen.

Jeg tror at vi er i ferd med å bli snytt for pensjonen vår, og jeg tror at den "rød-grønne" regjeringen gjør det.

Are you ready for mind games?

Oppgave: Definer demokrati i kvalitative termer. Bruk definisjonen på Norge, the US of A, Iran og Nord-Korea.

Running Man

I dag har det endelig blitt klart, og jeg er klart for Midnightsun Marathon i juni. Nye joggesko har jeg også kjøpt, da å løpe to mil på innesko neppe er tilrådelig. Ellers har det vært påske, som jeg tilbringte i Tromsø med å skrive på masteren. Det gikk sånn noenlunde etter planen, og det er fortsatt mulig å bli ferdig i juni. Har ikke så mye å rapportere, men kan slenge inn resultatlista fra påskemesterskapet i biljard:
Stian "side pocket" Bragtved(t) 7 - 2 Fredrik "foul" W. Jørgense(n)

Klar seier i en tidvis jevnspilt match med andre ord.

Verdensbanken i Nepal

I Nepal går fredsprosessen sakte med sikkert fremover. Ulike grupper kjemper for kravene sine, for å kreve et mer rettferdig Nepal for fremtiden. Dette synes ikke Verdensbanken noe om. En japaner som jobber med Nepal i Verdensbanken sier blant annet:
"sustainable peace is not just about political accomodations" so far so good, jeg er helt enig!
men så begynner han å snakke om "peace trap":
"where it will be a great willingness to meet all sorts of special interests, demands leading to rollback of reforms - this will lead to fiscal weakness, policy incoherence and low growth."

Han advarer altså politikerne mot å imøtekomme "smale interesser". Her skal man altså være forsiktig med å oppfylle folkets krav om reform og rettferdighet. Her skal man istedet åpne alt opp for markedet og utenlandske kapitalister. Han forteller videre at det er lurt å ta "upopulære" avgjørelser jo før jo heller. Dette minner jo endel om sjokk terapien som ble brukt da Russland skulle komme inn i den kapitalistiske varmen etter murens fall. Som kjent gikk jo det rett til helvete, og levealderen gikk ned(!) i Russland på starten av 90-tallet. At det skal funke i Nepal er jo gitt. Om levealderen går ned spiller jo ingen rolle så lenge andre land kan ha fri tilgang til markedene i Nepal.

Så nå får vi bare håpe at Nepal ikke går i fredsfella og gjennomfører en politikk som kommer vanlige folk til gode, men istedet åpner opp alt slik at utenlandske kapitalister kan få sin del.

mandag

Jadda. Da var jeg tilbake på rommet.
Siden sist har jeg gjort forskjellig. Jeg presenterte på en konferanse for fredsforskere her på fredssenteret i Tromsø. Det var litt skummelt men gikk egentlig ganske bra. I helga var jeg i Oslo på landsstyremøte i LAG. Det var ikke skummel, og gikk også egentlig ganske bra.
I natt sov jeg tolv timer. Ni til ni. Det var finfint.
I dag har jeg vært på jobb og en liten tur på skolen. Så har jeg reparert en bukse.
Nå skal jeg på blårock.
Takk for meg.

Historien om hvordan 330ml kildevann fra Italia fant veien til San Cristóbal, Chiapas, Mexico.

(Denne teksten skrev jeg da jeg var på brigade i 2005, men jeg synes den er riktig fin, så jeg legger den ut her også)

fredag 24. juni 2005

Her om dagen var jeg på cafeen Italian Coffee House i byen San Cristobal Las Casas. En riktig fin cafe, med god kaffe og hyggelig betjening. Jeg satte meg ned for å skrive litt og slappe av siden det uansett var siesta i to timer. Siesta er den tiden på dagen da alt stenger og alle slapper av. Det vil si, kafeene stenger ikke. Jeg bestilte en americano, som er utblandet espresso, og en flaske vann. Midtveis i kaffen finner jeg ut at vannflasken, som er av merket San Benedetto, er importert. Og ikke nok med det, den er faktisk importert fra Italia. I utgangspunktet hores kanskje ikke dette saa oppsiktsvekkende ut i vaar globaliserte verden, men la oss forestille oss begivenhetenes gang. Stisn Bragtvedt
Kanskje tappes paa flaske i nerheten av Venezia, hvor selskapet som selger San Benedetto har sitt hovedkontor. Etter at vannet har blitt tappet paa flaske fraktes det fra tapperiet til Venezia, hvor lageret ligger. Ettersom Venezia ligger paa Italias ostkyst, innerst i Adriaterhavet, vil det nok vere mest hensiktsmessig aa ta land veien over til vestkysten. La oss for all enkelthets skyld forestille oss at vannet fraktes med lastebil til havnebyen Genoa. Vi forestiller videre at lastebilselskapet er opptatt av aa fremstaa som punktlige og effektive i en hard bransje, slik at de 350 kilometrene mellom Venezia og Genoa tilbakelegges uten avstikkere. Etter en stund paa lager i Genoa lastes containerne med vannflasker over paa et lasteskip med destinasjon Mexico. Etter aa ha kastet loss seiler skipet sorover langs ostkysten av Frankrike og Spania, foer det passerer Gibraltarstredet og legger ut paa den lange ferden over Atlanteren. 7915 kilometer senere ankommer skipet De forente mexicanske stater, nermere bestemt delstaten Yucatan. Her losser man flaskene med italiensk kildevann, leddsetning?. I Yucatan, etter et lite lageropphold, lastes flaskene over paa en lastebil og setter kursen mot bestemmelsesstedet, byen San Cristobal de Las Casas. Togtransport fra havet til Chiapas er ikke et alternativ, ettersom all nybygging av jernbane i Mexico stoppet opp etter et mislykket privatiseringsprosjekt paa tidlig 90-tall. Fra Mexico gulfen og til San Cristobal klatrer lastebilen i overkant av 2000 hoydemeter til det mexicanske hoylandet. I det lastebilen ankommer delstaten Chiapas blir veiene merkbart bedre. En av hovedgrunnene til dette er det store nerveret av militere, som trenger gode veier for rask og kostnadseffektiv troppetransport. Flaskene kommer etterhvert fram til San Cristobal og kafeen Italian coffee house. Etter avlastning legges flaskene paa kjoleren i paavente av en torst gringo som meg selv.
For dette har flasken tilbakelagt 10053 kilometer fra Venezia til San Cristobal. Altsaa litt over 1000 mil. Og dette er etter at jeg har lagt godviljen til. Folk som er gale nok til aa frakte vann fra Italia til Mexico er nok ogsaa istand til aa sende hele partiet om Rotterdam eller New York, og gjerne begge deler. Disse folkene har nok ogsaa diplomer fra Harvard eller BI, og kan med fine grafer forklare hvorfor det er lurt aa tappe vann paa flaske i Italia og sende det til en kafe i Mexico. De kunne kanskje sagt noe om hvordan markedets usynlige haand kan gjore alle til lags bare vi gir det hele litt tid, og slutter med dette stalinistiske maset om solidaritet. Jeg, paa den andre siden, har altfor faa vekttall i okonomi til aa skjonne hvorfor dette er lurt. Kan det vaere at frihandel rett og slett er en snedig plan for at de rike skal bli enda rikere, og boer jeg investere neste semesters studielaan i shipping eller flaskevann?

to bilder av vann i Mexico

Til kongen.
Harald, hva er det som skjer med landet ditt?Er det lurt at en avis som VG skal kunne styre hvem som skal være leder i LO?Jeg vet ikke men VG virker på meg som en drittavis hva mener du om det, Harald, jeg mener, leser du VG noengang?Jeg leser det egentlig ganske sjelden, jeg ser mest på overskriftene, eller bildene.Nei jeg vet da faen. Hva skal vi gjøre med folket Harald? Folket stemmer frp. Nå er ikke jeg noen ekspert på frp men de virker jo mellom oss sagt som en gjeng bygdetullinger? Men det er klart vi kan jo ikke la muslimene komme og ta ytringsfriheten, nei det ikke det jeg sier. Gaarder kritiserte Israel det gikk jo heller ikke så bra. Husker du det Harald? Hva tenkte du om det? Jeg syntes det var litt kjipt at Jostein Gaarder skulle bli kalt rasist mens Israel bombet alle de barna og bygget den muren og lagde atomvåpen og puttet Mordechai Vanunu i fengsel fordi han fortalte verden om det. Jeg tror kanskje jeg synes Israel er litt kjipe men det skal man jo ikke si for da er man jo antisemitt. oioi det er så mye man må huske på, jeg greier ikke alltid å huske på alt. Jeg har en sånn almanakk greie men jeg gidder liksom aldri å skrive ned ting der. Jeg er kanskje en slapping, kanskje det er sånn at slike som meg bare kommer til å drive dank om det blir sekstimersdag og jeg trenger å ha en jobb i åtte timer hver dag for ellers kommer jeg til å få psykiske problemer og leve et meningsløst liV? Nei jeg er ikke sikker, men jeg vet at jeg liker bedre å ha fri enn å jobbe. Hva tror du Harald? Jeg husker du sa på tv at du skulle jobbe til du døde og ikke pensjonere deg. Det syntes jeg hørtes litt kjipt ut, jobbe til du dauer liksom, da er det ikke sekstimersdag akkurat.
Hilsen stian

Den gamle mannen og fylla

I går var jeg ute og tok noen øl.
Og i dag våknet jeg klokka åtte. Ikke slik at jeg kunne snu meg over og sove videre, men lys våken! Dette har skjedd oftere og oftere i det siste. I gjennomsnitt står jeg opp tidligere i helgene enn på ukedagene. En regelrett skremmende utvikling. Kan noen forklare meg hvorfor dette skjer? Hvorfor våkner jeg sykt tidlig når jeg har tatt noen øl dagen før?
Fins det botemiddel mot dette uvesenet? Kjerringråd?

Fred ut.

Hopping for ungdomshuset og en bedre verden

I går, tirsdag, hoppet jeg sammen med tyve ungdommer i Tromsø sentrum i solidaritet med ungdom i København sin kamp for ungdomshus. Jeg hoppet ikke fordi jeg synes det er fint at ungdom kaster molotov coctail på politiet, men fordi jeg mener at byer bør ha ungdomshus. I en by fins det alltid et sentrum. Og i sentrum oppholder folk seg. Der hvor mye folk oppholder seg, er det penger å tjene. Dette har ført til at tomter i bykjerner er ekstremt dyre, og at det meste man kan foreta seg i sentrum koster penger. Det er i lys av denne utviklingen det blir desto viktigere å ha et ungdomshus, som et sted fritt for kommersielle interesser. Hvor man har øvingslokale for band, teaterverksted, cafe, kontoret for frivillige organisasjoner, og andre ting som ungdom trenger. Det er derfor med skuffelse jeg registrerer at ungdomshuset i Køben er revet, til fordel for en kristen sekt som er så fornøyde med seg selv og seieren over de "demonbesatte" ungdommene i Køben, at de nå skal starte kampen mot homofili med full styrke. Så på en måte kan man si det er triste tider for demokratiet og den politiske aktivismen. På den andre siden er det oppløftende at folk over hele verden har organisert aksjoner til sympati for ungdomshuset. For dette handler om mer om retten til et hus i København sentrum. Dette handler om retten til å ha en oase av idealisme, frivillighet og kultur fritt fra markedets usynlige hånd. Og den kampen er ikke over, ikke på langt nær. Og ikke nok med det, på mange områder går den så det suser!
Wikipedia prosjektet har vist at mennesker, ved å yte etter evne å motta etter behov, kan skape et mye bedre leksikon en markedet kan gjennom tilbud, etterspørsel og profittjag. Wikipedia er laget på dugnad, og er mer oppdatert enn alle andre leksikon. Og blir stadig bedre etter som fler og fler slutter seg til den global dugnaden.
Utviklingen av Linux, og annen freeware viser at man gjennom dugnad har skapt bedre datasystemer enn de tunge private aktørene som microsoft. Kildekoden til linux er fri, slik at alle kan forandre og forbedre programmet. Og best av alt, alt er gratis!
Musikk og filmindustrien er også på defensiven mot fildelingen, og til tross for patetiske og bakstreverske kampanjer som "piracy kills music" går det mot slutten for de store selskapene. Dette er ikke fordi folk vil ta penger fra musikerne, eller fordi de liker å stjele. Det er tvertimot fordi markedskreftene og kapitalismen selv har skapt så gode dataprogrammer og muligheter for informasjonsoverføring, at industrien har blitt overflødig. Forhåpentligvis fører dette til at vi kan bevege oss mot et samfunn hvor kunstnere kan leve av musikken sin i form av kunstnerlønn og konserter, uten at store plateselskap skal være et snyltende mellomledd som sørger for at aksjeeiere kan høste store gevinster.

Med andre ord, fremtiden er fantastisk (og trådløs)!

Norwegian Trash

I det siste har det slått meg at den norske trash kulturen er i ferd med å ta over Norge. Glem muslimene, det er trashfolka i Norge som kommer til å rule framover. Hvordan skal de greie dette spør du kanskje? I allianse med frp. Men er hvem trash kulturens representanter i Norge? (NorT)
Men norsk trash tenker jeg på folka som: først og fremst leser Se og Hør. Dette er det viktigste karaktertrekket deres. Videre så liker de ofte campingvogn. De liker ikke folk som ser annerledes ut (hverken innvandrere eller pønkere ala blitz). De er ikke spesielt opptatt av politikk, men vil gjerne forsvare ytringsfriheten i Norge gjennom å stoppe innvandringen av folk som er brune i huden. De synes det er latterlig at staten skal ha penger i form av skatt for at vi skal kjøpe sprit. De handler gjerne i Sverige om det er mulig. De liker ikke staten, eller "akademikere" som skal fortelle dem hva de skal mene og som er "politisk korrekte". De liker musikk som gir lite kulturell kapital, som f.eks. svensktopper. Og desverre tilhører de som oftest arbeiderklassen.

Frp baserer masseoppslutningen sin på disse folka, og kommer med enkle løsninger, som apellerer til Nortrash folk. De liker ikke nødvendigvis å diskutere politikk, men jeg ser for meg at når de legger stemmeseddelen med Frp i boksen, så tenker de: "ta den forbanna bedrevitere".
Om vi ikke gjør noe, kommer disse folka til å føre Frp inn i regjering i 2009!


nb: dette er ren synsing og ikke basert i empirisk matriale.

Søndag, jævla søndag

Jadda. Da er vi godt i gang med en ny søndag. I tillegg er det kjempefint vær i dag, så det blir enda verre å sitte inne. Den første jeg møter når jeg står opp er Scott som skal ut å jogge, selv om han var på fylla i går. Det neste er Anders som skal på skitur. Jeg derimot, trekker meg tilbake til rommet for å vente ut nok en søndag. Ingen vits å utfordre skjebnen med å forlate huset.
I tillegg er selvsagt rommet rotete, og jeg skulle ha gjort tusen ting, som f.eks. skrive årsrapport for LAG, vasket klær, vasket rom, jobbet med masteren, skrevet et dikt, lest en bok, spaltet et atom, reddet en liten katt fra drukning, løpt naken i sakte film i en blomstereng, søkt på jobb, sett etter jobb, funnet ut hvordan jeg skal komme meg til Nepal til grunnlovsvalget, fått mer kjæreste, pantet flasker, kildesortert, laget middag, sette opp et budsjett, lese ferdig en av de fem bøkene jeg har begynnt på, strøket skjorter, lært med å dele med null, framstilt gull, promenert, skrevet en avisartikkel, skrevet en artikkel om maoisme i Nepal, sett en film, sjekket programmet til filmklubben (det skal jeg gjøre), tatt armhevinger, tatt sit-ups, tatt hang-ups eller lært meg å spille gitar.
Men neida, jeg skal istedet sitte her og ha søndag.
Kjemperettferdig.

Venezuela

Så nettopp en god dokumentar om kuppforsøket mot Chavez i 2002. Til alt hell ligger filmen tilgjengelig for alle på google/video. Intet mindre enn fantastisk.
Se filmen her:
faen, får ikke lagt ut linken. For å se filmen:
gå til www.google.com/video
og søk på "the revolution will not be televised"

tungvint, men verdt det!

fred

MYTHBUSTERS

I dag: myten om markedet som et demokrati.

I diskusjoner kan man ofte støte på argumentet om at markedet er en demokratisk institusjon, ettersom markedet tross alt bare er et uttrykk for ønskene til alle enkeltindividene i markedet.

Etter min mening er dette en myte som bare bidrar til å hindre forståelsen av kapitalismen som system, og dermed, debatten om hvordan vi kan lage noe bedre.

Jeg antar at man ved å fremholde markedet som et demokrati, ser for seg en modell der alle har like mange penger å bruke i dette markedet. Problemet er imidlertid at dette ikke er tilfelle. Kjøpekraften i markedet er ekstremt skjevt fordelt, både på verdensbasis, og i Norge. I tillegg er et viktig trekk ved markedet mangelen på informasjon. Det er ikke slik at om du kjøper en Nike genser, så tar du inn over deg at en jente på 10 år i Bangladesh har sydd den for 1 krone dagen. Tvertimot er dette informasjon aktørene på markedet (altså de vi "stemmer" på, storselskapene) vil hindre i å komme ut. Dette gjøres f.eks. ved regelrett løgn som i reklamefilmer. Et eksempel på dette er reklamefilmen for Friele kaffe hvor Hermann Friele smilende gikk rundt blant glade arbeidere i Kenya, som både var pent kledde og rene og pene. Senere viste det seg at arbeiderne pent måtte levere tilbake disse klærne og ta på seg fillene sine igjen etter at reklamefilmen var ferdig. Videre levde de på luselønn, og uten retten til å organisere seg. Reklamefilmer har enorm effekt på markedet, og er i tillegg dyre, om man vil nå ut til folk. Dermed er det begrenset hvor mange som har råd til å kjøpe seg "stemmer" i markedets demokrati. De som har råd til det, er som oftest de rike kapitalistene, som slik kan bruke pengene sine til å opprettholde sin privilgerte posisjon i "markedsdemokratiet".

Tilslutt kan det være interessant å se hvordan fordelingen av stemmer arter seg i "det globale markedsdemokratiet":
Omtrent 3 milliarder mennesker, halvparten av verdens befolkning, har 2 dollar eller mindre å rutte med per dag. Det blir med andre ord ikke så mange stemmer å sanke for Coca Cola og Tommy Hilfinger fra dette velgersegmentet.
BNP til de 48 fattigste landene i verden var i 1998 mindre enn formuen til de tre rikeste.
For hver dollar den mottar i bistand, betaler den tredje verden 13 tilbake i form av renter på lån.

Om markedet skal sammenlignes med en politisk styreform, er det mer nærliggende å betegne det som et oligarki, fåmannsvelde, enn et demokrati.

Venezuela, Chavez, fullmaktslov

Da var det lørdag igjen. Herlig.

De siste dagene har det skjedd ting i Venezuela, et land som jo er ganske så interessant om dagen for alle som tror at det går an å forandre verden. Men hva har skjedd i Venezuela i det siste?
Jo, Hugo Chavez fikk onsdag fullmakt av kongressen til å styre landet ved dekret i 18 måneder. Med andre ord, Hugo C. kan formulere og vedta lover alene for en god stund fremover. Før alle Venezuela aktivister kaster seg over meg, la det være klart:
-Jeg støtter og har tro på den forandringen Chavez prøver å få igjennom i Venezuela.
-Jeg er klar over at Chavez har bred folkelig støtte, og vant sist valg med over 60%.
-Jeg synes det er bra at Chavez (som den første i Venezuela) prøver å la inntektene fra oljeindustrien komme folket til gode, istedetfor oligarkene med forbindelser til Washington.
-Jeg er klar over at den reaksjonære opposisjonen i Venezuela kontrollerer mesteparten av media i landet, og at det bedrives en vill propaganda kampanje mot Chavez fra høyresida.

Jeg er altså optimist på Venezuelas vegne, men denne fullmaktsloven bekymrer meg en smule.
Men, i dag leste jeg en artikkel av Håkon Børde på hjemmesidene til nrk. Håkon B. antyder at fullmaktslovene henger sammen med behovet for å få nasjonalisert oljeindustrien i landet hurtig, slik at overskuddet derfra kan komme befolkningen til gode. Og videre at man har begrenset tid for å få gjort dette ettersom oljeprisen er historisk høy akkurat nå, og Chavez dermed har unaturlig stort spillerom økonomisk sett.
Ok, om det er slik at dette er lurt, og nødvendig for å drive den bolivarianske prosessen fremover, jeg kjøper den. Men samtidig er det viktig at vi som følger Venezuela kan ha to tanker i hodet samtidig, og ikke glemme at demokrati er en viktig bestanddel i byggingen av sosialismen. Det er mulig alt fortsatt er vel i Venezuela, men når folk på toppen av systemet får mye makt, er det alltid lurt å følge nøye med for oss som er i den andre enden av systemet.

Viva el Proceso Bolivariano!

(men med et overvåkent blikk)
s

LØRDAG!

Lørdag, vi snakker samme språk!
Jeg hadde det ganske stas i går med fredag, men vit, det vil alltid være oss to lørdag.
Jeg skjønte det da jeg kunne stå opp klokka tolv, koke kaffe, og legge meg i senga og lese tegneserier. Lørdag, you are my main man. I dag har vi sett kamp, vi har drukket øl, vi har hørt god musikk, vi har lest bok. Lørdag, vi utfyller hverandre. Du er tid, jeg fyller den med mening.
Lørdag! Dette samarbeidet burde vi kunne fortsette.
Lørdag. Om du trenger noe, bare ring. Jeg stiller opp for en venn i nød.
Lørdag, måten du serverer meg tuborg fra kjøleskapet kler oss begge.
Lørdag, er dette starten på et livslangt vennskap?
Lørdag, lørdag, lørdag.
Vi snakkes.
Har en avtale i morra med en peis av en dag som kaller seg søndag.
Kjenner jeg ham rett er han i det ublue hjørnet.
Men vi holder kontakten?

interest rate

jeg binder renta. det har blitt besluttet etter å ha jobbet i fire timer og etterpå drukket syv etter jobben pils. 5,1% rente er framtiden. det får dere bare akseptere.

"this is a song about a superhero named Tony, it's called Tony's theme!"
pixies

results ufo sled race. tromso. norway

1.Stian "Ace" Bragtvedt 1:04:66
2.Eivind "Hunter" H. Brækkan 1:08:98
3. Inger "Teacher" 1:09:02
4. Unknown "Physio" 1:11:34
..
78. Fredrik "Quick Stiga" W. Jørgensen 2:13:88

Mandag

Jepp, da er jeg tilbake i Tromsø. Kom lørdag, og har brukt helga til å prøve å få døgnet på rett kjøl uten å stå opp "tidlig". Hemmeligheten bak det er å gå motsatt vei, altså å være opp sykt lenge.
Ettersom flyet mitt gikk fra Mosjøen klokka 0645 lørdag tenkte jeg det var en god mulighet til å "gå rundt" gå god gammel konfirmasjonsleir manèr. Da klokka ble fire lørdag ettermiddag var jeg imidlertid så trøtt at jeg ikke greide mer og måtte ta kvelden. Hadde håpet å sove iallefall tolv timer, men våknet klokka ett på natta, lys våken. I ettertid ser jeg at det ikke er like lett å sove lenge når man sover på tider som kroppen ikke er vant til å sove på. Dette bør noteres bak ethvert øre. Jeg var iallefall våken til ni om morgenen, da jeg ble så trøtt at jeg måtte ha meg en middagshvil. Jeg sov så til ett, da Marjaana heldigvis spurte om jeg skulle være med på kino. Dette medførte at jeg kom meg opp og ut av huset. Etter kinoen (en film fra Palestina om venting, som en gratis forsmak på filmfestivalen, ganske kjedelig..) dro jeg til Eirik og fikk med meg avslutningen på hoppuka. All denne aktiviteten gjorde at jeg ble litt trøtt til kvelden og fikk sove klokka 23. Dermed kunne jeg stå opp uthvilt mandag morgen (i dag) klokka ni. Herlig. Imidlertid fungerte ikke dataene på skolen, slik at jeg uansett ikke fikk gjort noe. Klassisk. For å bote på dette har jeg derimot bakt brød. Med andre ord, jeg er tilbake i Tromsø for fullt, og jeg er like full av entusiasme som man alltid er første skoledag.
Fred ut.

cogito ergo cogito. smak på den.