Saturday, February 24, 2007

Norwegian Trash

I det siste har det slått meg at den norske trash kulturen er i ferd med å ta over Norge. Glem muslimene, det er trashfolka i Norge som kommer til å rule framover. Hvordan skal de greie dette spør du kanskje? I allianse med frp. Men er hvem trash kulturens representanter i Norge? (NorT)
Men norsk trash tenker jeg på folka som: først og fremst leser Se og Hør. Dette er det viktigste karaktertrekket deres. Videre så liker de ofte campingvogn. De liker ikke folk som ser annerledes ut (hverken innvandrere eller pønkere ala blitz). De er ikke spesielt opptatt av politikk, men vil gjerne forsvare ytringsfriheten i Norge gjennom å stoppe innvandringen av folk som er brune i huden. De synes det er latterlig at staten skal ha penger i form av skatt for at vi skal kjøpe sprit. De handler gjerne i Sverige om det er mulig. De liker ikke staten, eller "akademikere" som skal fortelle dem hva de skal mene og som er "politisk korrekte". De liker musikk som gir lite kulturell kapital, som f.eks. svensktopper. Og desverre tilhører de som oftest arbeiderklassen.

Frp baserer masseoppslutningen sin på disse folka, og kommer med enkle løsninger, som apellerer til Nortrash folk. De liker ikke nødvendigvis å diskutere politikk, men jeg ser for meg at når de legger stemmeseddelen med Frp i boksen, så tenker de: "ta den forbanna bedrevitere".
Om vi ikke gjør noe, kommer disse folka til å føre Frp inn i regjering i 2009!


nb: dette er ren synsing og ikke basert i empirisk matriale.

Sunday, February 18, 2007

Søndag, jævla søndag

Jadda. Da er vi godt i gang med en ny søndag. I tillegg er det kjempefint vær i dag, så det blir enda verre å sitte inne. Den første jeg møter når jeg står opp er Scott som skal ut å jogge, selv om han var på fylla i går. Det neste er Anders som skal på skitur. Jeg derimot, trekker meg tilbake til rommet for å vente ut nok en søndag. Ingen vits å utfordre skjebnen med å forlate huset.
I tillegg er selvsagt rommet rotete, og jeg skulle ha gjort tusen ting, som f.eks. skrive årsrapport for LAG, vasket klær, vasket rom, jobbet med masteren, skrevet et dikt, lest en bok, spaltet et atom, reddet en liten katt fra drukning, løpt naken i sakte film i en blomstereng, søkt på jobb, sett etter jobb, funnet ut hvordan jeg skal komme meg til Nepal til grunnlovsvalget, fått mer kjæreste, pantet flasker, kildesortert, laget middag, sette opp et budsjett, lese ferdig en av de fem bøkene jeg har begynnt på, strøket skjorter, lært med å dele med null, framstilt gull, promenert, skrevet en avisartikkel, skrevet en artikkel om maoisme i Nepal, sett en film, sjekket programmet til filmklubben (det skal jeg gjøre), tatt armhevinger, tatt sit-ups, tatt hang-ups eller lært meg å spille gitar.
Men neida, jeg skal istedet sitte her og ha søndag.
Kjemperettferdig.

Tuesday, February 06, 2007

Venezuela

Så nettopp en god dokumentar om kuppforsøket mot Chavez i 2002. Til alt hell ligger filmen tilgjengelig for alle på google/video. Intet mindre enn fantastisk.
Se filmen her:
faen, får ikke lagt ut linken. For å se filmen:
gå til www.google.com/video
og søk på "the revolution will not be televised"

tungvint, men verdt det!

fred

MYTHBUSTERS

I dag: myten om markedet som et demokrati.

I diskusjoner kan man ofte støte på argumentet om at markedet er en demokratisk institusjon, ettersom markedet tross alt bare er et uttrykk for ønskene til alle enkeltindividene i markedet.

Etter min mening er dette en myte som bare bidrar til å hindre forståelsen av kapitalismen som system, og dermed, debatten om hvordan vi kan lage noe bedre.

Jeg antar at man ved å fremholde markedet som et demokrati, ser for seg en modell der alle har like mange penger å bruke i dette markedet. Problemet er imidlertid at dette ikke er tilfelle. Kjøpekraften i markedet er ekstremt skjevt fordelt, både på verdensbasis, og i Norge. I tillegg er et viktig trekk ved markedet mangelen på informasjon. Det er ikke slik at om du kjøper en Nike genser, så tar du inn over deg at en jente på 10 år i Bangladesh har sydd den for 1 krone dagen. Tvertimot er dette informasjon aktørene på markedet (altså de vi "stemmer" på, storselskapene) vil hindre i å komme ut. Dette gjøres f.eks. ved regelrett løgn som i reklamefilmer. Et eksempel på dette er reklamefilmen for Friele kaffe hvor Hermann Friele smilende gikk rundt blant glade arbeidere i Kenya, som både var pent kledde og rene og pene. Senere viste det seg at arbeiderne pent måtte levere tilbake disse klærne og ta på seg fillene sine igjen etter at reklamefilmen var ferdig. Videre levde de på luselønn, og uten retten til å organisere seg. Reklamefilmer har enorm effekt på markedet, og er i tillegg dyre, om man vil nå ut til folk. Dermed er det begrenset hvor mange som har råd til å kjøpe seg "stemmer" i markedets demokrati. De som har råd til det, er som oftest de rike kapitalistene, som slik kan bruke pengene sine til å opprettholde sin privilgerte posisjon i "markedsdemokratiet".

Tilslutt kan det være interessant å se hvordan fordelingen av stemmer arter seg i "det globale markedsdemokratiet":
Omtrent 3 milliarder mennesker, halvparten av verdens befolkning, har 2 dollar eller mindre å rutte med per dag. Det blir med andre ord ikke så mange stemmer å sanke for Coca Cola og Tommy Hilfinger fra dette velgersegmentet.
BNP til de 48 fattigste landene i verden var i 1998 mindre enn formuen til de tre rikeste.
For hver dollar den mottar i bistand, betaler den tredje verden 13 tilbake i form av renter på lån.

Om markedet skal sammenlignes med en politisk styreform, er det mer nærliggende å betegne det som et oligarki, fåmannsvelde, enn et demokrati.

Saturday, February 03, 2007

Venezuela, Chavez, fullmaktslov

Da var det lørdag igjen. Herlig.

De siste dagene har det skjedd ting i Venezuela, et land som jo er ganske så interessant om dagen for alle som tror at det går an å forandre verden. Men hva har skjedd i Venezuela i det siste?
Jo, Hugo Chavez fikk onsdag fullmakt av kongressen til å styre landet ved dekret i 18 måneder. Med andre ord, Hugo C. kan formulere og vedta lover alene for en god stund fremover. Før alle Venezuela aktivister kaster seg over meg, la det være klart:
-Jeg støtter og har tro på den forandringen Chavez prøver å få igjennom i Venezuela.
-Jeg er klar over at Chavez har bred folkelig støtte, og vant sist valg med over 60%.
-Jeg synes det er bra at Chavez (som den første i Venezuela) prøver å la inntektene fra oljeindustrien komme folket til gode, istedetfor oligarkene med forbindelser til Washington.
-Jeg er klar over at den reaksjonære opposisjonen i Venezuela kontrollerer mesteparten av media i landet, og at det bedrives en vill propaganda kampanje mot Chavez fra høyresida.

Jeg er altså optimist på Venezuelas vegne, men denne fullmaktsloven bekymrer meg en smule.
Men, i dag leste jeg en artikkel av Håkon Børde på hjemmesidene til nrk. Håkon B. antyder at fullmaktslovene henger sammen med behovet for å få nasjonalisert oljeindustrien i landet hurtig, slik at overskuddet derfra kan komme befolkningen til gode. Og videre at man har begrenset tid for å få gjort dette ettersom oljeprisen er historisk høy akkurat nå, og Chavez dermed har unaturlig stort spillerom økonomisk sett.
Ok, om det er slik at dette er lurt, og nødvendig for å drive den bolivarianske prosessen fremover, jeg kjøper den. Men samtidig er det viktig at vi som følger Venezuela kan ha to tanker i hodet samtidig, og ikke glemme at demokrati er en viktig bestanddel i byggingen av sosialismen. Det er mulig alt fortsatt er vel i Venezuela, men når folk på toppen av systemet får mye makt, er det alltid lurt å følge nøye med for oss som er i den andre enden av systemet.

Viva el Proceso Bolivariano!

(men med et overvåkent blikk)
s