Tuesday, February 06, 2007

MYTHBUSTERS

I dag: myten om markedet som et demokrati.

I diskusjoner kan man ofte støte på argumentet om at markedet er en demokratisk institusjon, ettersom markedet tross alt bare er et uttrykk for ønskene til alle enkeltindividene i markedet.

Etter min mening er dette en myte som bare bidrar til å hindre forståelsen av kapitalismen som system, og dermed, debatten om hvordan vi kan lage noe bedre.

Jeg antar at man ved å fremholde markedet som et demokrati, ser for seg en modell der alle har like mange penger å bruke i dette markedet. Problemet er imidlertid at dette ikke er tilfelle. Kjøpekraften i markedet er ekstremt skjevt fordelt, både på verdensbasis, og i Norge. I tillegg er et viktig trekk ved markedet mangelen på informasjon. Det er ikke slik at om du kjøper en Nike genser, så tar du inn over deg at en jente på 10 år i Bangladesh har sydd den for 1 krone dagen. Tvertimot er dette informasjon aktørene på markedet (altså de vi "stemmer" på, storselskapene) vil hindre i å komme ut. Dette gjøres f.eks. ved regelrett løgn som i reklamefilmer. Et eksempel på dette er reklamefilmen for Friele kaffe hvor Hermann Friele smilende gikk rundt blant glade arbeidere i Kenya, som både var pent kledde og rene og pene. Senere viste det seg at arbeiderne pent måtte levere tilbake disse klærne og ta på seg fillene sine igjen etter at reklamefilmen var ferdig. Videre levde de på luselønn, og uten retten til å organisere seg. Reklamefilmer har enorm effekt på markedet, og er i tillegg dyre, om man vil nå ut til folk. Dermed er det begrenset hvor mange som har råd til å kjøpe seg "stemmer" i markedets demokrati. De som har råd til det, er som oftest de rike kapitalistene, som slik kan bruke pengene sine til å opprettholde sin privilgerte posisjon i "markedsdemokratiet".

Tilslutt kan det være interessant å se hvordan fordelingen av stemmer arter seg i "det globale markedsdemokratiet":
Omtrent 3 milliarder mennesker, halvparten av verdens befolkning, har 2 dollar eller mindre å rutte med per dag. Det blir med andre ord ikke så mange stemmer å sanke for Coca Cola og Tommy Hilfinger fra dette velgersegmentet.
BNP til de 48 fattigste landene i verden var i 1998 mindre enn formuen til de tre rikeste.
For hver dollar den mottar i bistand, betaler den tredje verden 13 tilbake i form av renter på lån.

Om markedet skal sammenlignes med en politisk styreform, er det mer nærliggende å betegne det som et oligarki, fåmannsvelde, enn et demokrati.

10 comments:

ei saa peittää said...

Markedet er ujevnt idag, og vil være det i lang tid framover. Imidlertid er min påstand at markedets frie mekanismer* gjør at fordelingen av goder i verden med tiden utvikler seg mot en jevnere fordeling. Tidsaspektet er desverre svært langt.

som en konsekvens av at aktørene som selger et produkt i markedet har lyst til å tjene penger, er de interessert i å skaffe seg en større kundegruppe, fordi det er begrensninger på hvor mange oppvaskmaskiner eller colaflasker ett mennesker er interessert i å kjøpe seg. Altså er det ønskelig for markedet å redusere fattigdom, slik at flere mennesker kan kjøpe produktene deres.

Angående utnytting av billig arbeidskraft i fattige land, hva er alternativet? Barnearbeid er i stor grad en konsekvens av at voksne i familien ikke tjener nok, som fører til at barna må bidra i arbeidet. I tillegg er barnearbeid mer utbredt i land med en større andel av jordbruk, noe som ikke reflekterer din illustrasjon om "markedet" som en ivrig benytter av barnearbeid. Økning i inntekta til resten av familien bidrar til å redusere barnearbeid, og markedet er ikke i stor grad en aktør som bidrar til lavere inntekter enn de er i utgangspunktet. Markedet flytter industrien sin der arbeidskrafta er billig i utgangspunktet, og gir lønn som er god nok til at mennesker velger å arbeide for den lønna, og det er naturlig å anta at denne lønna er litt bedre enn den lønna de hadde før. Dette bidrar til å redusere barnearbeid, som gir neste generasjon en bedre utdanning enn tidligere, som gjør det lettere for dem å skaffe seg en enda bedre jobb enn deres foreldre.

I industrisamfunn har forskjeller mellom mennesker blitt vesentlig mer redusert enn i tradisjonelle jordbrukssamfunn.

Man kan sammenligne på flere forskjellige måter. Om man sammenligner verden slik den er i dag, er det ingen tvil om at det er enorme forskjeller. Om man derimot sammenligner verden slik den har vært før og slik den er idag, er det ingen tvil om at industrien, og markedet, har ført til bedrede levevilkår for mange mennesker.

Markedsmekanismene har bidratt til oppfinnelsen av svært mange teknologiske nyvinninger som har reddet mange liv, og vil fortsette å gjøre det også i framtiden.

For å klargjøre mitt standpunkt: Jeg er ingen tilhenger av null innblanding fra staten eller andre legitime institusjoner, da markedets mekanismer i mange tilfeller ikke arbeider for et felles beste*, dette er kun ment for å illustrere at man ikke skal undervurdere betydningen av et godt fungerende marked i utviklingen mot en velferdsverden.

*visse unntak krever regulering og langsiktig planlegging i mange tilfeller, eks på tema: miljøeffekter, beskyttelse av regnskog, havressurser, osv.

Dette er et tema som krever svært mye redegjøring for å klargjøre alle poenger og bakgrunner bak synspunktene som foreligger, noe som vil ta lang tid. La oss ikke forhaste oss i utviklingen av denne diskusjonen, men ta oss tid til å reflektere og la den modne i sitt eget tempo.

hade din bæsj, no ska e et laks.

Unknown said...

"...markedets frie mekanismer gjør at fordelingen av goder i verden med tiden utvikler seg mot en jevnere fordeling"

All empiri vi har om frihandel i dag tyder på at dette er feil. Frihandel fører til at store selskaper basert i rike land tar over markedene i fattigere land og flytter profitten til hjemlandet. Alle (ja ABSOLUTT alle) land som er industrialiserte har blitt det ved å beskytte sine egne markeder. USA, Japan, Tyskland, Korea etc. (forresten, Storbritannia er et unntak, men dette er fordi de ikke hadde noen å konkurrere med da de ble industrialiserte) Men så er det jo det som er den fine med økonomifaget, at det ikke trenger å forholde seg til virkeligheten (ifølge Victor D. Norman).

ei saa peittää said...

"rike selskaper tar over markedene i de fattigere land" vennligst utdyp.

Å beskytte egne markeder er proteksjonisme. proteksjonisme funker ikke i lengden, mellomkrigstida viste hvilke konsekvenser den politikken fikk. EU og NAFTA er eksempler på at frihandel i større grad enn proteksjonisme bidrar til et felles beste. Disse eksempler er innenfor avgrensede områder, og man kan selvfølgelig hevde at dette også er en form for proteksjonisme, men innad i disse systemer ser man at jo større markedet er, jo mer tjener alle på det. Også de fattige landa er interessert i å bli med i EU, fordi da får deres varer et større marked, og disse fattige landa er ofte mer konkurransedyktige på priser på varer og tjenester. I tillegg ser man at EU også har innsett hvor viktig det er at markedet har råd til å kjøpe produktene som skal selges, altså å redusere fattigdommen. Det har blitt brukt enorme summer på å bygge opp kompetanse og velferd i de tidligere fattigere land i EU(eks Irland), for å utvide sitt eget marked. Dette har fungert med større eller mindre suksess. Dette har også gitt disse landa en kompetanse som har gjort dem konkurransedyktige i markedet.

sett bort fra problemer med forurensing pga transport over lange avstander(som vil måtte kontrolleres av myndigheter), er det altså ønskelig med en global frihandel, uten toll og tariffer.


Rike selskaper etablerer seg i fattige land og gir befolkningen arbeid, slik at de får råd til å sende barna sine på skole.

Man må ha kompetanse for å bygge opp industri, man kan ikke bare si at de fattige landa skulle fått bygd opp sin egen industri, uten å tilføre den nødvendige kompetanse først. Da Norge oppdaget olje, måtte de få tilført kompetanse utenfra for å kunne utnytte den, og etterhvert er det blitt bygd opp en stor kompetanse innen området også i Norge, samtidig som skattlegging gjør at innbyggerne i Norge nyter godt av ressursen.
Ved å flytte industrien til fattige land importerer man kompetanse, og gir disse landa mulighet til å bygge opp sin egen kompetanse, slik at de i framtiden kan bidra i industrien og ta en større del av profitten, se eksemplet Olje-Norge.

faen måp stikk!
skulle helst ha redigert litt men det får være

stian said...

Siste innlegg er så vilt at jeg lurer på om du skriver det bare for å få meg til å klikke, men iallefall..
Kan ikke svare på alt som står der, velger derfor å si litt om NAFTA, og samtidig bruke NAFTA som et eksempel på at de store selskapene tar over markedene. Å skylde andre verdenskrig på proteksjonismen er så latterlig at jeg gidder ikke engang kommentere det.

NAFTA avtalen var en frihandelsavtale som ble inngått i 1994 av Mexiko, USA og Canada. Avtalen skulle føre til at alle ble rike og økonomiene utviklet seg (tror ikke engang Clinton eller IMF var gale nok til å påstå at den skulle føre til mer likhet).

Hva skjedde med Mexicos økonomi i løpet av disse årene?

Et stort antall bønder ble presset vekk fra jorda si nettopp fordi de IKKE var konkurransedyktige i forhold til de store, mekaniserte gårdene i USA. Meksikansk landbruk kunne ikke konkurrere med det amerikanske. (Zapatistene gikk til opprør mot staten da NAFTA avtalen tredde i kraft, blant annet grunnet at bøndene fikk levekårene sine ødelagt. I 2000 var Meksiko, som tidligere eksporterte mais og er maisens hjemland, nettoimportør av mais fra USA. Dette førte til at mange bønder måtte selge jorda si og flytte inn til byene for å se etter arbeid(mellom 1994 og 2002 mistet Mexiko 1 MILLION arbeidsplasser innen småskala mais og bønneproduksjon). Dette førte til negativt press på lønningene (siden det er mye større tilbud enn etterspørsel etter arbeidskraft, synker prisen, altså lønna.) Et eksempel er fra bilindustrien, hvor lønninngene sank med 20% fra 1994 til 1999, til tross for at produktiviteten steg med 10%. Arbeiderne fikk altså mindre penger, for å lage flere biler.

Kan ellers vise til http://americas.irc-online.org/pdf/reports/0402nafta.pdf
for mer info om NAFTA og Mexiko.

Et annet eksempel på frihandelens herlighet er at jeg på cafe i Mexiko fikk en flaske vann tappet i Italia. Markedets usynlige hånd fører altså til at vann fraktes med båt over atlanteren for å selges i Mexiko, som har mer enn nok vann allerede. Som du sier, må stater kontrollere forurensing som følge av transport over lange avstander. Derfor må man også kontrollere markedet.

Kan ellers anbefale Erik Reinert: Global Økonomi, eller Noel Bakan: the corporation.

ei saa peittää said...

hehe, ok har egentlig ikke peiling på nafta, og hadde forsåvidt håpt at ikke du heller hadde det. relativt dristig å satse på det, mtp at du er i lag, nå når jeg tenker meg om. jeg bøyer meg i støvet.

hvordan mener du skal markedet reguleres? tenker du noe i de baner Norge fører sin jordbrukspolitikk? Varer som produseres i hjemlandet, men som ikke er konkurransedyktige i global skala, skal beskyttes mot importvarer fra resten av verden med hjelp av tolltariffer o.l.?

ei saa peittää said...

"Å skylde andre verdenskrig på proteksjonismen er så latterlig at jeg gidder ikke engang kommentere det. "


jeg uttrykte meg muligens uklart. Mitt poeng er at når land er økonomisk avhengige av hverandre, reduseres sjansene for krig betraktelig. Proteksjonisme bidrar heller ikke akkurat til å redusere nasjonalisme, som vi vet kan ta ekstreme former.

stian said...

hvordan markedet kan reguleres:

på kort sikt:
-la land i det sør beskytte markedene sine mot varer (særlig industrivarer) fra nord.
-gjennom toll og/eller subsidier sørge for at man reduserer den globale frihandelen på varer som ikke nødvendigvis trengs å lages på andre siden av jorda, slik at vi kan redusere co2 utslipp.
-gjøre det lønnsomt med økologisk landbruk.
-slette all gjeld til u-landene, fjerne IMF og verdensbanken

på lang sikt:
-underlegge økonomien folkelig kontroll slik at vanlige folk kan bestemme over verden, ikke en håndfull mektige mennesker i storselskaper.

ei saa peittää said...

mitt forslag:
få vekk rike lands subsidier av egne råvare/jordbruksvarer, senk tolltariffen. Til helvete med norske jordbruk.
Dette er ting som ødelegger for det frie markedet.
USAs subsidier til maisindustrien har vært nøkkelfaktor i det du kritiserer med NAFTA.

stian said...

NAFTA: USA sine subsidier av mais har vært en del av problemet. Men saken er fortsatt at mexikansk landbruk ikke kan konkurrere med det mer moderniserte i USA.
De mest effektive landbrukene i verden er i USA og Australia, sammen med noen andre land. Det er disse som presser på i WTO for å fjerne toll på jordbruksvarer. Det ville være mye bedre å la land i sør beskytte sine egne markeder for å bygge et konkurransedyktig landbruk. Et konkurransedyktig landbruk henger også sammen med en konkurransedyktig industri. Ingen land har blitt rike ved å eksportere landbruksvarer. I tillegg er det bedre om mat i større grad produseres der den skal spises så utslipp av klimagasser forbundet med transport minsker. Videre er det også et viktig poeng at land bør være i stand til å mette sin egen befolkning i størst mulig grad. Dette med tanke på plutselige kriser, krig, etc.

ei saa peittää said...

I hvor stor grad subsidier er hovedårsaken til dumpingprisene på råvarer er vanskelig å anslå. Det kan imidlertid argumenteres for at det i første rekke må være en hovedprioritet å rive ned disse for å sikre fattige land en sterkere plass i det internasjonale markedet. Jeg har ikke sett noen argumentere mot at subsidier i USA (og EU) fører til kunstig lave priser på svært mange produkter (mais, bomull, sukker, osv.), så jeg godtar dette som et faktum. Disse subsidier gjør svært mange fattig land ute av stand til å konkurere på pris på disse råvarene, lokalt og globalt, og tvinger dem til å slutte å produsere varene selv, og begynne å importere disse varene fra I-land. Dette har ført til at svært mange har begynt å produsere andre produkter som ikke blir subsidiert i like stor grad(eks. kaffe), noe som har presset ned prisen på disse varene også (digresjon:mange flytter inn i byene, begynner å jobbe i industrien, som presser ned lønna, og profitten går rett i lomma på de som er rike, som er de samme som subsidierer landbruket(?), fordi dette gir dem billig arbeidskraft; konspirasjonsteori på gang...). Dette får altså ringvirkninger på mange områder. Å opprette tollsatser i disse fattige landa for å gjøre disse landa konkurransedyktige på slike varer, vil gjøre at produksjon til eget forbruk vil kunne settes i gang og opprettholdes, fordi landene blir konkurransedyktige innenfor egne grenser, men pga subsidieringen som USA(og EU) driver med, vil aldri disse landene kunne konkurrere på pris utenfor landets grenser. Og om de likevel en gang skulle greie å konkurrere i framtida, vil prisen de får for produktet likevel bli mye lavere enn etterspørselen skulle tilsi, nettopp pga USAs og EUs dumpingpriser. Å sette opp nye tollsatser vil altså i all hovedsak begrense markedet til innenfor hvert lands grenser. Hvert enkelt individ/lands komparative fortrinn med tanke på hva som lønner seg mest å produsere for hver enkelt aktør, vil heller ikke reflekteres i hva som faktisk blir produsert, fordi prisene ikke i hovedsak styres av etterspørselen, men av subsidiert overproduksjon, noe som hindrer en mest mulig lønnsom produksjon og utvikling. Mht ditt argument om at et land aldri har blitt rikt på eksport av landbruksvarer; et land som allerede eksporterer landbruksvarer vil tjene mer penger om disse varene oppnådde en høyere pris på det internasjonale markedet. Mitt poeng er altså at disse subsidiene gjør sitt til at prisene på mange landbruksvarer holdes kunstig lave, ikke bare de varene som er subsidiert, og dette ødelegger det globale markedet mer for de fattige landa enn mangel på tollsatser.

All argumentasjon over kommer med forbehold om en ting. jeg er til en viss grad enig i et land skal være i stand til å mette sin egen befolkning, spesielt i den forstand at fattige land ikke skal være nødt til å importere mais(o.l) fra USA. Dette er altså ingen kritikk mot alle tollsatser, da de også kan benyttes til å beskytte sitt eget lands produksjon av visse basisvarer til egen befolkning (om ikke fjerning av subsidier fra USA og EU er nok til å gjøre dem konkurransedyktige innenfor egne grenser).