Folkets frigjøringshær

Heisann.
I dagt har jeg truffet kamerat Kiran, som er i sentralkomiteen og den skarpeste kritikeren av maoistenes taktiske linje. Denne posten skal imidlertid handle om min korte samtale med hans sikkerhetsvakt, som var en tidligere soldat fra PLA, eller folkets frigjøringshær, som det heter på norsk.
Stian: So what's up. Are you from the PLA?
PLA: Yessir.
Så snakket vi litt til, og det kom fram at han hadde kjempet i fem år, vært i fengsel, men nå jobbet med sikkerheten til Kiran. Han behandlet meg høflig, og vi hadde en god samtale på hans begrensede engelsk og min enda mer begrensede Nepali. Hadde jeg kunnet flytende Nepali derimot, kunne kanskje samtalen sett slik ut:
PLA: Så du er i partiet i Norge?
Stian: Jepp
PLA: Hvordan er det der, er det folkekrig eller hard klassekamp?
Stian: Det er ikke krig, men klassekampen er ganske hard. Av og til må vi gå på møter selv om vi har vært på jobb på dagtid. Noen ganger står vi også på stand. Det er hardt.
PLA: Shit, det tror jeg på. Det blir noe annet enn å drive geriljakrig som her i Nepal.
Stian: Ja vi pleide å drømme om å få drive geriljakrig. Lite mat, lite søvn, gevær fra 1. verdenskrig. Det hadde vært saker. Men neida, vi må holde oss i skinnet og dele ut løpesedler.
PLA: Har du blitt torturert av staten?
Stian: Nah, ikke egentlig, men vi har noe annet. Statens lånekasse. Det er nesten som det hemmelige politiet til kongen, bare at de jobber mest med brev og sånt.
PLA: Djeez, glad vi ikke har lånekasse her.
Stian: Ja dere er heldige sånn sett.